Apostlenes gjerninger 23 NB

1. Paulus så da fast på Rådet og sa: Brødre! Med fullgod samvittighet har jeg levd mitt liv for Gud like til denne dag.

2. Ypperstepresten Ananias bød da dem som sto der, å slå ham på munnen.

3. Da sa Paulus til ham: Gud skal slå deg, din kalkede vegg! Her sitter du for å dømme meg etter loven, og så bryter du loven ved å befale at de skal slå meg?

4. De som sto der, sa da: Skjeller du ut Guds yppersteprest?

5. Og Paulus sa: Jeg visste ikke, brødre, at det var ypperstepresten. Det står jo skrevet: Mot en høvding blant ditt folk skal du ikke bruke ukvemsord.

6. Da nå Paulus visste at den ene delen av dem var saddukeere og den andre delen fariseere, ropte han ut i Rådet: Brødre! Jeg er en fariseer, sønn av fariseere! Det er for håp om de dødes oppstandelse at jeg står her for retten!

7. Da han sa dette, ble det strid mellom fariseerne og saddukeerne, og hopen delte seg.

8. For saddukeerne sier at det ikke er noen oppstandelse, heller ikke noen engel eller ånd, men fariseerne lærer begge deler.

9. Det ble nå rop og skrik, og noen skriftlærde av fariseerpartiet sto fram og tok striden opp. De sa: Vi finner ikke noe ondt hos dette mennesket! Tenk om det var en ånd som talte til ham, eller en engel?

10. Striden ble nå så voldsom at den øverste høvedsmannen fryktet for at Paulus skulle bli slitt i stykker av dem. Han bød derfor soldatene å gå ned og rive ham fra dem og føre ham inn i festningen.

11. Men natten etter sto Herren for ham og sa: Vær frimodig! Likesom du har vitnet om meg i Jerusalem, slik er det nødvendig at du også vitner i Roma.

12. Men da det var blitt dag, fikk judeerne i stand en sammensvergelse, og forbannet seg på at de verken ville ete eller drikke før de hadde drept Paulus.

13. Det var mer enn førti menn som var med i denne sammensvergelsen.

14. Disse gikk til yppersteprestene og de eldste og sa: Med en ed har vi forbannet oss på at vi ikke skal smake mat før vi har drept Paulus!

15. Nå må dere sammen med Rådet gjøre det klart for den øverste høvedsmann at han skal føre ham ned til dere, som om dere ville undersøke hans sak nøyere. Så holder vi oss klar til å drepe ham før han når fram.

16. Men Paulus’ søstersønn fikk høre om dette bakholdet. Han gikk av sted og kom inn i festningen og fortalte det til Paulus.

17. Da kalte Paulus en av høvedsmennene til seg og sa: Før denne unge mannen til den øverste høvedsmannen! For han har noe å melde ham.

18. Han tok ham da med seg og førte ham til den øverste høvedsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg, for han har noe å si deg.

19. Den øverste høvedsmannen tok ham da ved hånden og trakk ham til side. Så spurte han ham: Hva er det du har å fortelle meg?

20. Han sa da: Judeerne har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om det ville undersøke saken hans nøyere.

21. Men du må ikke la deg overtale av dem. For mer enn førti menn av dem ligger i bakhold mot ham, og de har forbannet seg på at de verken vil ete eller drikke før de har drept ham. Nå holder de seg klar og venter på at du skal gi tilsagn om dette.

22. Den øverste høvedsmannen lot da den unge mannen gå og bød ham: Du må ikke si til noen at du har latt meg få vite dette.

23. Han kalte så til seg to av høvedsmennene og sa: La to hundre soldater holde seg klar til å dra til Cæsarea fra den tredje time på natten, sammen med sytti hestfolk og to hundre skyttere.

24. Og han bød dem også at de skulle skaffe ridedyr så de kunne la Paulus ri på dem og føre ham trygt fram til landshøvdingen Feliks.

25. Og han skrev et brev med dette innholdet:

26. Klaudius Lysias hilser den mektige landshøvding Feliks.

27. Denne mannen, som var grepet av jødene og nær ved å bli drept av dem, ham fridde jeg ut. Jeg kom til med soldatene, etter at jeg hadde fått vite at han var romersk borger.

28. Da jeg ville vite hva de hadde å anklage ham for, førte jeg ham ned for deres Råd.

29. Jeg fant da ut at anklagen gjaldt noen stridsspørsmål i deres lov, men at det ikke var noen anklage mot ham som gjorde ham skyldig til død eller fengsel.

30. Nå har jeg fått melding om at det er laget en sammensvergelse mot mannen. Derfor sender jeg ham uten opphold til deg. Jeg har også pålagt dem som anklager ham, at de skal henvende seg til deg angående saken.

31. Soldatene tok da Paulus, slik det var blitt pålagt dem, og førte ham til Antipatris om natten.

32. Dagen etter lot de hestfolket dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til festningen.

33. De kom da til Cæsarea og lot landshøvdingen få brevet, og førte også Paulus fram for ham.

34. Da han hadde lest brevet, spurte han hva land han var fra. Da han hadde fått vite at han var fra Kilikia, sa han:

35. Jeg skal forhøre deg når anklagerne dine er kommet til stede. Og han bød at han skulle bli holdt i varetekt i Herodes’ borg.