Apostlenes gjerninger 28 BGO

1. Da de var berget, fant de ut at øya ble kalt Malta.

2. Innbyggerne viste oss uvanlig stor menneskekjærlighet. De tente et bål, både fordi det hadde begynt å regne og det var kaldt, og de ønsket oss alle velkommen.

3. Da Paulus hadde samlet en bunt med kvister og lagt den på ilden, krøp en giftslange ut på grunn av varmen og bet seg fast i hånden hans.

4. Da innbyggerne så dyret som hang fast i hånden hans, sa de til hverandre: «Denne mannen er utvilsomt en morder. Selv om han ble reddet fra havet, lar rettferdigheten ham likevel ikke leve.»

5. Men han ristet slangen av seg inn i ilden og fikk ingen skade av det.

6. De ventet imidlertid at han skulle hovne opp eller plutselig falle død om. Etter at de hadde studert dette en lang stund og så at han ikke fikk noen skade, forandret de mening og sa at han var en gud.

7. I dette området var det en eiendom som tilhørte den ledende borgeren på øya. Han het Publius, og han tok imot oss og viste oss høflig gjestfrihet i tre dager.

8. Nå viste det seg at far til Publius lå syk med feber og dysenteri. Paulus gikk da inn til ham og ba, og han la hendene på ham og helbredet ham.

9. Da dette hadde hendt, kom også de andre som hadde sykdommer der på øya, og de ble helbredet.

10. De æret oss også på mange måter. Da vi skulle reise derfra, ga de oss all den provianten vi trengte.

11. Etter tre måneder seilte vi videre på et aleksandrinsk skip med «Tvillingene» som gallionsfigur. Skipet hadde overvintret ved øya.

12. Da vi kom til land i Syrakus, ble vi der i tre dager.

13. Derfra dro vi rundt kysten og kom til Regium. Og etter en dag begynte sønnavinden å blåse. Dagen etter kom vi til Puteoli.

14. Der fant vi noen brødre, og vi ble invitert til å bli hos dem i sju dager. Deretter dro vi mot Roma.

15. Og da brødrene der hørte om oss, kom de så langt ut som til Forum Appii og Tres Tabernæ. Da Paulus så dem, takket han Gud og fikk nytt mot.

16. Da vi kom til Roma, overga offiseren fangene til den øverste lederen for vakten. Men Paulus fikk tillatelse til å bo for seg selv sammen med den soldaten som voktet ham.

17. Etter tre dager kalte Paulus jødenes ledere sammen. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot vårt folk eller våre fedres skikker, kommer jeg likevel fra Jerusalem som fange i romernes hender.

18. Da de hadde forhørt meg, ville de la meg gå, for det ble ikke funnet noen grunn til å drepe meg.

19. Men da jødene talte imot dette, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, men uten at jeg hadde noe å anklage mitt folk for.

20. Av denne grunn har jeg da tilkalt dere for å se dere og snakke med dere. For på grunn av Israels håp er jeg bundet med denne lenken.»

21. Da sa de til ham: «Vi har ikke fått noe brev fra Judea angående deg, og heller ikke har noen av brødrene som kom hit, meldt eller talt noe ondt om deg.

22. Men vi ønsker å høre fra deg selv hva du mener. For vi vet at denne sekten blir motsagt overalt.»

23. Da de så hadde fastsatt en dag for ham, kom mange til ham der han bodde. Han forklarte for dem og vitnet alvorlig om Guds rike. Fra tidlig morgen til sent på kveld overbeviste han dem om Jesus både ut fra Moseloven og profetene.

24. Noen ble overbevist av alt det som ble sagt, men andre var vantro.

25. Da de så ikke kunne bli enige seg imellom, gikk de bort etter at Paulus hadde sagt dette ene ordet: «Den Hellige Ånd talte rett ved profeten Jesaja til våre fedre,

26. da Han sa: «Gå til dette folket og si: Når dere hører, skal dere høre, men ikke forstå, og når dere ser, skal dere se, men ikke skjelne.

27. For hjertene til dette folket er blitt sløve. Deres ører har vanskelig for å høre, og sine øyne har de lukket, så de ikke skulle se med sine øyne og høre med sine ører, så de ikke skulle forstå med sine hjerter og vende om, så Jeg kunne få lege dem.»

28. La det derfor være kjent for dere at Guds frelse er sendt til folkeslagene, og de skal også høre!»

29. Da han hadde sagt disse ord, gikk jødene bort og diskuterte kraftig seg imellom.

30. Paulus bodde i to hele år i sitt eget leide hus og tok imot alle som kom til ham.

31. Med all frimodighet forkynte han Guds rike og lærte om alt det som hører Herren Jesus Kristus til, uten å bli hindret.