Apostlenes gjerninger 4 BGO

1. Mens de talte til folket, kom prestene, offiseren for tempelet og saddukeerne over dem.

2. De ble svært oppbrakt over at de lærte folket og at de i Jesus forkynte oppstandelsen fra de døde.

3. De pågrep dem og satte dem i fengsel til dagen etter, siden det allerede var blitt kveld.

4. Mange av dem som hadde hørt Ordet, kom til tro, og tallet på mennene steg til omkring 5000.

5. I Jerusalem samlet de seg dagen etter, deres rådsherrer, eldste og skriftlærde,

6. sammen med øverstepresten Annas, Kaifas, Johannes og Aleksander og enhver som var av øversteprestelig slekt.

7. Da de hadde stilt dem midt mellom seg, spurte de: «Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn har dere gjort dette?»

8. Da sa Peter til dem, fylt av Den Hellige Ånd: «Folkets rådsherrer og Israels eldste,

9. hvis vi på denne dag blir dømt for en god gjerning mot en hjelpeløs mann, på hvilken måte han er blitt legt,

10. så la det være kjent for dere alle og for hele Israels folk, at det er ved Ham, ved Jesu Kristi, Nasareerens navn, Han som dere korsfestet, men som Gud oppreiste fra de døde, at denne mannen står her frisk foran dere.

11. Han er steinen som ble forkastet av dere bygningsmenn, men som er blitt hovedhjørnestein.

12. Det er heller ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.»

13. Da de så Peters og Johannes’ frimodighet og skjønte at de var mennesker uten utdannelse og opplæring, undret de seg. De kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus.

14. Da de så mannen som var blitt frisk, stå sammen med dem, hadde de ingenting å si imot.

15. Etter at de hadde bedt dem om å gå ut fra rådssalen, samtalte de seg imellom.

16. Og de sa: «Hva skal vi gjøre med disse mennene? For at et åpenbart tegn er blitt gjort ved dem, er tydelig for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte det.

17. Men for at dette ikke skal spre seg videre ut blant folket, la oss nå true dem alvorlig så de fra nå av ikke taler mer til noe menneske i dette Navnet.»

18. Så kalte de på dem og befalte at de slett ikke skulle tale eller undervise i Jesu navn.

19. Men Peter og Johannes svarte dem: «Om det er rett overfor Gud å lyde dere mer enn Gud, kan dere selv dømme om.

20. For vi kan ikke annet enn å tale om det som vi har sett og hørt.»

21. Så truet de dem enda mer og lot dem gå. De fant ingen utvei til å straffe dem, på grunn av folket, siden alle æret Gud for det som hadde skjedd.

22. For den mannen dette helbredelsestegnet var blitt utført på, var over 40 år gammel.

23. Da de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

24. Da de hørte dette, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: «Herre, Du er Gud som har gjort Himmelen og jorden og havet og alt det som er i dem,

25. Du som ved Din tjener Davids munn har sagt: «Hvorfor raste folkeslagene, og hvorfor planla folkene tomme ting?

26. Jordens konger stilte seg opp, og fyrstene samlet seg sammen mot Herren og mot Hans Kristus.»

27. For i sannhet, de samlet seg mot Din Hellige Tjener Jesus, Ham Du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningfolk og Israels folk,

28. for å gjøre det Din hånd og Ditt råd på forhånd hadde bestemt skulle skje.

29. Nå, Herre, legg merke til truslene deres og gi Dine tjenere å tale Ditt ord med all frimodighet,

30. idet Du rekker ut Din hånd til å helbrede, og at tegn og under skjer ved Din hellige tjener Jesu navn.»

31. Da de hadde bedt skalv stedet hvor de var samlet, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds Ord med frimodighet.

32. Hele flokken av troende var av ett hjerte og én sjel. Det var ingen som sa at noe av det han eide, var hans eget, men de hadde alt felles.

33. Med stor kraft avla apostlene vitnesbyrd om den Herre Jesu oppstandelse, og stor nåde var over dem alle.

34. Det var heller ingen blant dem som manglet noe. For alle som eide jordeiendommer eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det som ble solgt

35. og la den ved apostlenes føtter. De delte så ut til hver enkelt etter deres behov.

36. Joses, som av apostlene også ble kalt Barnabas, som oversatt betyr «oppmuntringens sønn», en levitt født på Kypros,

37. hadde en jordeiendom. Han solgte den, kom med pengene og la dem ved apostlenes føtter.