Apostlenes gjerninger 5 BGO

1. Men en mann som het Ananias, solgte også en eiendom, sammen med sin kone Saffira.

2. Han holdt tilbake en del av betalingen, og hans kone visste om det. Han kom med en del av summen og la den ved apostlenes føtter.

3. Men Peter sa: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kunne lyve for Den Hellige Ånd og holde tilbake en del av summen for landeiendommen?

4. Da du selv eide den, var den ikke da din egen? Og etter at den var solgt, hadde du ikke rett til å bestemme over pengene for den? Hvorfor ga du denne gjerningen rom i ditt hjerte? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.»

5. Da Ananias hørte disse ord, falt han ned og utåndet. Da kom det stor frykt over alle som hørte dette.

6. De unge mennene reiste seg, svøpte ham inn, bar ham ut og begravde ham.

7. Omkring tre timer senere kom hans kone, uten å vite hva som hadde hendt.

8. Peter spurte henne: «Si meg om dere solgte landeiendommen for så mye?» Hun sa: «Ja, for så mye.»

9. Da sa Peter til henne: «Hvordan kan det ha seg at dere er blitt enige om å friste Herrens Ånd? Se, føttene til dem som har begravd din mann, er ved døren, og de skal bære deg ut.»

10. Da falt hun straks ned ved føttene hans og utåndet. De unge mennene kom inn og fant henne død. Så bar de henne ut og begravde henne ved siden av hennes ektemann.

11. Da kom det stor frykt over hele menigheten og over alle som hørte dette.

12. Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket. Og med samme sinnelag var de alle samlet i Salomos buegang.

13. Likevel var det ingen av de andre som våget å slutte seg til dem, men folket satte dem høyt,

14. og stadig flere troende ble lagt til Herren, mengder av både menn og kvinner,

15. slik at de også tok syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter kunne falle på noen av dem når han gikk forbi.

16. En folkemengde samlet seg også fra byene omkring og kom til Jerusalem. De hadde med seg syke mennesker og noen som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet.

17. Da sto øverstepresten fram, og alle de som holdt med ham, nemlig de fra saddukeernes parti, og de ble rasende.

18. De anholdt apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.

19. Men en Herrens engel åpnet fengselsdørene om natten, førte dem ut og sa:

20. «Gå og still dere fram i tempelet og tal alle disse livets ord til folket!»

21. Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og underviste. Men øverstepresten og de som holdt med ham, kom og sammenkalte Rådet og alle de eldste for Israels barn og sendte bud til fengselet for å få hentet dem.

22. Men da tjenerne kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og ga melding om det.

23. De sa: «Ja, vi fant virkelig fengselet forsvarlig stengt, og vaktene som sto utenfor, foran dørene. Men da vi åpnet dem, fant vi ingen innenfor!»

24. Da nå øverstepresten, høvedsmannen for tempelet og de andre øversteprestene hørte det, undret de seg over hva som skulle komme ut av dette.

25. Så kom det en og fortalte dem det og sa: «Se, de mennene dere fengslet, står nå i tempelet og underviser folket!»

26. Da gikk offiseren av sted sammen med tjenerne og hentet dem uten å bruke makt, for de fryktet for folket, at de skulle bli steinet av dem.

27. Da de hadde hentet dem, stilte de dem foran Rådet. Øverstepresten spurte dem:

28. «Ga ikke vi dere streng ordre om at dere ikke skulle undervise i dette Navnet? Og nå har dere fylt Jerusalem med deres lære og har til hensikt å føre denne Mannens blod over oss!»

29. Men Peter og de andre apostlene svarte: «Vi skal lyde Gud mer enn mennesker.

30. Våre fedres Gud oppreiste Jesus, Han dere drepte ved å henge Ham på et tre.

31. Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til å være Fyrste og Frelser, for å gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene.

32. Vi er Hans vitner om alt dette som har hendt, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud har gitt til dem som lyder Ham.»

33. Da de hørte dette, ble de rasende og inngikk en sammensvergelse mot dem for å drepe dem.

34. Da var det en i Rådet som sto fram, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som ble vist ære av hele folket. Han ba dem føre apostlene ut en liten stund.

35. Han sa til dem: «Israelittiske menn, vokt dere vel for hva dere gjør med disse menneskene.

36. For en tid siden sto Teudas fram, og han mente at han var noe. Et antall menn, omkring 400, slo seg sammen med ham. Han ble drept og alle som adlød ham, ble spredt og gjort til intet.

37. Etter ham sto Judas fra Galilea fram i folketellingens dager, og han dro med seg mye folk. Også han gikk til grunne, og alle tilhengerne hans ble spredt.

38. Nå sier jeg dere: Hold dere unna disse menneskene og la dem være i fred. For om denne plan eller dette verk er av mennesker, vil det bli til intet.

39. Men hvis det er av Gud, kan dere ikke ødelegge det. Vokt dere, ellers kan det vise seg at dere er i strid med Gud.»

40. De var enige med ham. Da de hadde sendt bud på apostlene og slått dem, bød de at de ikke skulle tale i Jesu navn. Så lot de dem gå.

41. Da gikk de ut fra møtet med Rådet og gledet seg over å bli regnet verdige til å lide vanære for Hans navns skyld.

42. Hver dag, både i tempelet og i hjemmene, holdt de ikke opp med å lære og forkynne Jesus som Kristus.