Apostlenes gjerninger 5 N78BM

1. En mann som hette Ananias, og hans kone Saffira solgte en eiendom.

2. Men noe av pengene stakk han til side, og konen visste om det; det han la fram for apostlene, var bare en del av summen.

3. Da sa Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for Den Hellige Ånd og stikke til side noe av det du fikk for jorden din?

4. Kunne du ikke ha beholdt den? Den var jo din. Og når du så hadde solgt, bestemte du ikke selv over pengene? Hvordan kunne du finne på å gjøre dette? Du har ikke løyet for mennesker, men for Gud.»

5. Men da Ananias hørte det, falt han om og døde. Og redsel grep alle som hørte om det.

6. Noen unge menn kom og svøpte inn den døde; de bar ham bort og begravet ham.

7. Omkring tre timer senere kom hans kone inn, og hun visste ikke om det som var skjedd.

8. Peter spurte henne: «Var dette alt dere fikk for jorden?» Hun svarte: «Ja, dette er alt.»

9. Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å utfordre Herrens Ånd? Hør, utenfor døren kommer nå de som har begravet din mann; de skal også bære deg ut.»

10. Straks seg hun sammen ved føttene hans og døde. De unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og begravet henne der mannen lå.

11. Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt.

12. Mange tegn og under ble gjort blant folket ved apostlenes hender. Og alle de troende holdt sammen og møttes i Salomos buegang.

13. Ingen andre våget å være sammen med dem, men folket satte dem høyt.

14. Flere og flere som trodde på Herren, sluttet seg nå til, menn og kvinner i stort antall.

15. De bar til og med de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.

16. Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som bar med seg syke og slike som var besatt av urene ånder, og alle ble helbredet.

17. Øverstepresten og alle som var på hans side, det er saddukeerpartiet, ble fylt av forbitrelse og grep nå inn.

18. De arresterte apostlene og kastet dem i byfengslet.

19. Men en Herrens engel åpnet fengselsportene om natten, førte dem ut og sa:

20. «Gå og still dere opp på tempelplassen og forkynn for folket hele budskapet om livet.»

21. Disse ord fikk dem til å gå til templet tidlig neste morgen, og der lærte de folket. Imens kalte øverstepresten og hans tilhengere sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengslet for å hente apostlene.

22. Men da vaktene kom, fant de dem ikke i fengslet. De vendte tilbake og meldte:

23. «Vi fant fengslet forsvarlig stengt, og vokterne stod ved portene. Men da vi låste opp, fant vi ingen der inne.»

24. Denne meldingen gjorde sjefen for tempelvakten og overprestene forvirret, og de spurte seg selv hva dette kunne bli til.

25. I det samme kom det en og meldte: «De mennene dere satte i fengsel, står nå på tempelplassen og lærer folket.»

26. Vaktsjefen og vaktene drog da av sted og hentet dem, men uten å bruke makt; de var redde for å bli steinet av folket.

27. De tok dem med seg og førte dem fram for Rådet. Så begynte øverstepresten å forhøre dem:

28. «Vi påla dere strengt ikke å lære i dette navn. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil gjøre oss ansvarlig for denne mannens død.»

29. Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.

30. Våre fedres Gud oppreiste Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte.

31. Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som frelser og høvding, for å gi Israel omvendelse og syndstilgivelse.

32. Vi er vitner om alt dette, vi og Den Hellige Ånd som Gud gav dem som lyder ham.»

33. Da de hørte det, ble de rasende og bestemte seg for å rydde dem av veien.

34. Men da reiste det seg en mann i Rådet, fariseeren Gamaliel, en lovlærer som hele folket satte høyt. Han bad dem føre apostlene ut en liten stund

35. og grep så ordet: «Israelitter, tenk dere godt om før dere gjør noe med disse menn.

36. For en tid siden trådte Teudas fram; han gav seg ut for å være noe stort, og omkring fire hundre mann sluttet seg til ham. Men han ble drept, og alle tilhengerne hans ble spredt og forsvant.

37. Etter ham, på folketellingens tid, kom galileeren Judas, som fikk folk med seg på et opprør. Også han omkom, og alle som fulgte ham, ble spredt.

38. Og nå sier jeg dere: La disse mennene være, la dem gå. For er dette en sak og et tiltak som bare er menneskeverk, blir det ingenting av det.

39. Men er det av Gud, da kan dere ikke stoppe dem. Pass dere, ellers kan det vise seg at dere kjemper mot Gud.» De fulgte hans råd

40. og kalte inn igjen apostlene, som ble pisket og fikk forbud mot å tale i Jesu navn. Så lot de dem gå.

41. De forlot Rådet og gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld.

42. Både i templet og i hjemmene fortsatte de dag etter dag å lære og forkynne evangeliet om Jesus som Messias.