Apostlenes gjerninger 5 NB

1. Men en mann ved navn Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom.

2. Han stakk til side noe av pengene, og hans kone visste det. Han kom så med en del av summen og la det for apostlenes føtter.

3. Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren?

4. Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud!

5. Men da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet. Og det kom stor frykt over alle som hørte det.

6. Noen unge menn sto opp og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og begravde ham.

7. Omkring tre timer senere kom også hans kone inn. Hun visste ikke noe om det som var skjedd.

8. Peter tok da til orde og sa til henne: Si meg, er dette summen dere solgte jordstykket for? Og hun sa: Ja, dette er summen.

9. Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut!

10. Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død. Og de bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann.

11. Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette.

12. Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang.

13. Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem.

14. Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner.

15. Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.

16. Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder. Og alle ble helbredet.

17. Da sto ypperstepresten fram, og alle som holdt med ham, det var saddukeerpartiet. De ble fylt av nidkjærhet,

18. og la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengslet.

19. Men om natten åpnet en Herrens engel fengselets dører. Han førte dem ut og sa:

20. Gå av sted, stå fram i templet og forkynn alle dette livs ord for folket!

21. Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry til templet og lærte. Da nå ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengselet at fangene skulle bli ført fram.

22. Men da tjenerne kom til fengselet, fant de dem ikke der, og de vendte tilbake og meldte:

23. Fengselet fant vi forsvarlig stengt, og vokterne sto ved dørene. Men da vi lukket opp, fant vi ingen der inne!

24. Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene fikk denne meldingen, kom de i sterk villrede om dem, og undret seg på hva dette skulle bety.

25. Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i templet og lærer folket!

26. Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenerne og hentet dem. Men de brukte ikke makt, for de var redde for at folket skulle steine dem.

27. De kom så med dem og stilte dem fram for Rådet. Og ypperstepresten spurte dem

28. og sa: Vi ga dere streng befaling om at dere ikke skulle lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil føre dette menneskets blod over oss!

29. Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker!

30. Våre fedres Gud reiste Jesus opp, ham som dere drepte ved å henge ham på et tre.

31. Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse.

32. Vi er hans vitner om alt dette, og det er også Den Hellige Ånd, som Gud ga dem som lyder ham.

33. Men da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de rådslo om å slå dem i hjel.

34. Da sto det opp i Rådet en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høyt aktet av hele folket. Han bød dem å føre mennene ut en liten stund.

35. Og han sa til dem: Israelittiske menn! Se dere vel for hva dere gjør med disse menneskene!

36. For en tid siden sto Teudas fram. Han utga seg for å være noe. Omkring fire hundre mann slo lag med ham. Men han ble drept, og hele flokken som hadde adlydt ham, ble oppløst og forsvant.

37. Etter ham, i skatteutskrivningens dager, sto Judas fra Galilea fram og forledet folket til å følge seg. Også han omkom, og alle de som adlød ham, ble spredt.

38. Og nå sier jeg dere: Hold dere fra disse mennene og la dem være i fred! For er dette råd eller dette verk av mennesker, så vil det gå til grunne.

39. Men er det av Gud, vil dere ikke kunne ødelegge det. Ta dere i vare så dere ikke må finnes i strid mot Gud! De hørte på hans råd.

40. Så kalte de apostlene inn igjen og lot dem hudstryke. De befalte dem at de ikke skulle tale i Jesu navn, og så lot de dem gå.

41. De gikk da bort fra Rådet, glade over at de var aktet verdige til å bli vanæret for Navnets skyld.

42. Uten opphold fortsatte de med å lære hver dag i templet og hjemme, og å forkynne evangeliet om at Jesus er Messias.