Apostlenes gjerninger 6 BGO

1. I de dager, da tallet på disiplene stadig økte, kom det en anklage mot hebreerne fra de gresktalende jødene fordi enkene deres ble forsømt ved den daglige utdelingen.

2. Da kalte de tolv sammen hele disippelskaren og sa: «Det er ikke tilrådelig at vi skal forlate Guds Ord og tjene ved bordene.

3. Derfor, brødre, skal dere ta ut sju menn blant dere, menn som har godt vitnesbyrd, som er fulle av Den Hellige Ånd og visdom, og som vi kan utpeke til denne oppgaven.

4. Men vi vil hele tiden holde oss til bønnen og Ordets tjeneste.»

5. Hele flokken ga sin tilslutning til dette forslaget. De valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.

6. Disse stilte de foran apostlene, og da de hadde bedt, la de hendene sine på dem.

7. Guds Ord nådde stadig flere, og tallet på disiplene økte stadig i Jerusalem. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.

8. Stefanus, som var full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.

9. Da sto det fram noen fra den synagogen som kalles De frigittes synagoge, noen kyreneere, aleksandrinere og noen fra Kilikia og Asia, og de diskuterte med Stefanus.

10. De var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.

11. I hemmelighet fikk de da noen menn til å si: «Vi har hørt ham tale spottord mot Moses og Gud.»

12. De hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde. Og de kom mot ham, grep ham og førte ham til Rådet.

13. Der framstilte de også falske vitner som sa: «Denne mannen holder ikke opp med å tale spottende ord mot dette hellige sted og loven.

14. For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge dette stedet og forandre de skikkene som Moses overga til oss.»

15. Alle som satt i Rådet, festet blikket på ham, og de så at ansiktet hans var som en engels ansikt.