Apostlenes gjerninger 8 BGO

1. Saulus var enig i at Stefanus ble drept. På den tiden oppsto en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle sammen, bortsett fra apostlene, ble spredt utover områdene Judea og Samaria.

2. Gudfryktige menn begravde Stefanus, og de holdt en stor dødsklage over ham.

3. Men Saulus plaget menigheten, for han gikk inn i hus etter hus, dro ut menn og kvinner og fikk dem fengslet.

4. De som ble spredt, gikk nå omkring og forkynte Ordet.

5. Filip dro da ned til byen Samaria og forkynte Kristus for dem.

6. I de store folkeskarene aktet enhver på alt det Filip talte da de hørte og så de tegnene han gjorde.

7. For urene ånder ropte høyt og for ut av mange som var besatt. Mange som var vanføre og lamme, ble helbredet.

8. Og det ble stor glede i byen.

9. Det var en mann der som het Simon. Han hadde tidligere drevet med trolldom i byen og skapt undring hos folket i Samaria. Han hadde gitt seg ut for å være noe stort.

10. Alle ga akt på ham, fra den minste til den største, og de sa: «Denne er den store Guds kraft.»

11. De hørte på ham fordi han hadde forundret dem med sine trolldommer i lang tid.

12. Da de trodde Filip, som forkynte det som tilhører Guds rike og Jesu Kristi navn, ble både menn og kvinner døpt.

13. Da kom også Simon selv til troen. Da han var blitt døpt, holdt han seg ifølge med Filip, og han ble svært forundret da han så de kraftige gjerningene og tegnene som ble gjort.

14. Da apostlene i Jerusalem hørte at Samaria hadde tatt imot Guds Ord, sendte de Peter og Johannes til dem.

15. Da de var kommet ned, ba de for dem så de skulle få Den Hellige Ånd.

16. For ennå var Han ikke falt på noen av dem. De var bare blitt døpt til Herren Jesu navn.

17. Så la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.

18. Da Simon så at Den Hellige Ånd ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han og tilbød dem penger

19. og sa: «Gi også meg denne kraften, slik at den jeg legger hendene på, får Den Hellige Ånd.»

20. Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå fortapt sammen med deg, siden du tenkte at Guds gave kunne kjøpes for penger!

21. Du har verken del eller arv i dette ordet, for ditt hjerte er ikke oppriktig i Guds øyne.

22. Omvend deg derfor fra denne ondskapen din, og be Gud om at hjertets onde tanke kanskje kan bli deg tilgitt.

23. For jeg ser at du er forgiftet av bitterhet og bundet av urettferdighet.»

24. Da svarte Simon: «Be til Herren for meg, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.»

25. Da de nå hadde vitnet og forkynt Herrens Ord, vendte de tilbake til Jerusalem. De forkynte evangeliet i mange av samaritanernes landsbyer.

26. En Herrens engel talte til Filip og sa: «Bryt opp og gå mot sør langs den veien som går fra Jerusalem til Gaza!» Dette er et ørkenlandskap.

27. Så sto han opp og gikk. Og se, en etiopisk mann, en hoffmann med stor myndighet under etiopernes dronning Kandake, en mann som hadde ansvar for hele skattkammeret hennes, var kommet til Jerusalem for å tilbe.

28. Han var på vei tilbake og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja.

29. Da sa Ånden til Filip: «Gå bort og hold deg ved denne vognen!»

30. Filip sprang bort til ham og hørte ham lese fra profeten Jesaja. Han sa: «Forstår du det du leser?»

31. Han svarte: «Hvordan kan jeg det uten at noen veileder meg?» Og han ba Filip komme opp og sitte sammen med ham.

32. Skriftstedet han leste, var dette: Han ble ført til slakting som en sau. Og slik et lam er stum for den som klipper det, slik åpner Han ikke sin munn.

33. I Hans fornedrelse ble dommen over Ham tatt bort, og hvem kan gjøre Hans slekt kjent? For Hans liv blir tatt bort fra jorden.

34. Så henvendte hoffmannen seg til Filip og sa: «Jeg spør deg: Hvem er det profeten sier dette om, om seg selv eller en annen?»

35. Da åpnet Filip sin munn og begynte ut fra dette skriftstedet å forkynne evangeliet om Jesus for ham.

36. Da de fortsatte bortover veien, kom de til et sted hvor det var vann. Hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?»

37. Da svarte Filip: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Han svarte: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»

38. Så befalte han at vognen skulle stanse. Både Filip og hoffmannen gikk ned i vannet, og han døpte ham.

39. Da de kom opp av vannet, tok Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Man han dro sin vei med glede.

40. Men Filip ble funnet i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt til Cæsarea.