Apostlenes gjerninger 8 N11BM

1. Saulus var enig i drapet på Stefanus. Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria.

2. Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor dødsklage over ham.

3. Men Saulus fór hardt fram mot menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.

4. De som var spredt omkring, dro rundt og forkynte Ordet.

5. Filip kom ned til hovedstaden i Samaria, og der forkynte han Kristus.

6. Og alle som en fulgte oppmerksomt med når de hørte Filip tale og så de tegnene han gjorde.

7. For mange hadde urene ånder som fór ut av dem med høye skrik, og mange lamme og halte ble helbredet.

8. Det ble stor glede der i byen.

9. En mann ved navn Simon holdt til i byen. Han drev med trolldom så folket i Samaria var helt overveldet. Han påsto at han var noe stort.

10. Alle var opptatt av ham, og både små og store sa: «Han er Guds kraft, den som kalles Den store.»

11. De sluttet opp om ham fordi han i lang tid hadde overveldet dem med trolldomskunstene sine.

12. Men da de fikk tiltro til Filip, som forkynte evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, lot de seg døpe, både menn og kvinner.

13. Simon selv kom også til tro, og da han var blitt døpt, holdt han seg stadig til Filip og var overveldet av de tegn og mektige gjerninger han så.

14. Apostlene i Jerusalem fikk nå høre at Samaria hadde tatt imot Guds ord, og de sendte Peter og Johannes dit ned.

15. De kom ned og ba for dem, slik at de skulle få Den hellige ånd.

16. For Ånden var ennå ikke kommet over noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn.

17. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den hellige ånd.

18. Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger

19. og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den hellige ånd!»

20. Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!

21. Du har ingen arvelodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud.

22. Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren, så kanskje han vil tilgi deg det du tenker i hjertet.

23. For jeg ser at du er full av bitter galle og lenket til ondskap.»

24. Da sa Simon: «Dere må be til Herren for meg, så jeg ikke skal bli rammet av det dere har sagt.»

25. Etter at de hadde vitnet og talt Herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, og underveis forkynte de evangeliet i mange av landsbyene i Samaria.

26. En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning.

27. Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe.

28. Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja.

29. Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.»

30. Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?»

31. «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham.

32. Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette: Lik en sau som føres bort for å slaktes, lik et lam som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn.

33. Da han var fornedret, ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv er tatt bort fra jorden.

34. Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?»

35. Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham.

36. Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?»

37. {{Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»}}

38. Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham.

39. Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei.

40. Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.