Apostlenes gjerninger 9 BGO

1. Saulus, som fremdeles fnyste av trusler og mord mot Herrens disipler, gikk da til øverstepresten

2. og ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at han, om han fant noen som tilhørte Veien, enten menn eller kvinner, kunne føre dem bundet til Jerusalem.

3. Mens han var på denne reisen og nærmet seg Damaskus, skinte plutselig et lys fra Himmelen rundt ham.

4. Da falt han til jorden og hørte en stemme som sa til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du Meg?»

5. Han svarte: «Hvem er Du, Herre?» Da sa Herren: «Jeg er Jesus, Han som du forfølger. Det blir hardt for deg å stampe mot broddene.»

6. Så sa han skjelvende og forundret: «Herre, hva vil Du jeg skal gjøre?» Da sa Herren til ham: «Reis deg opp og gå inn i byen, og det skal bli fortalt deg hva du må gjøre.»

7. Mennene som reiste sammen med ham ble stående målløse, for de hørte en stemme, men så ingen.

8. Da reiste Saulus seg opp fra bakken, og da øynene hans ble åpnet, så han ingen. De tok ham ved hånden og førte ham inn i Damaskus.

9. I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.

10. Det var en disippel i Damaskus som het Ananias. Til ham sa Herren i et syn: «Ananias!» Og han svarte: «Her er jeg, Herre.»

11. Da sa Herren til ham: «Reis deg og gå til gaten som blir kalt Den Rette, til Judas’ hus, og spør etter en som heter Saulus fra Tarsos, for se, han ber.

12. I et syn har han sett en mann ved navn Ananias komme inn og legge hånden på seg, slik at han kan få synet igjen.»

13. Da svarte Ananias: «Herre, av mange har jeg hørt om denne mannen, hvor mye skade han har gjort mot Dine hellige i Jerusalem.

14. Og her har han fullmakt fra øversteprestene til å binde alle som påkaller Ditt navn.»

15. Men Herren sa til ham: «Gå, for han er et utvalgt redskap for Meg til å bære Mitt navn fram for folkeslag, konger og Israels etterkommere.

16. For Jeg vil vise ham hvor mye han må lide for Mitt navns skyld.»

17. Ananias gikk av sted og kom inn i huset. Der la han hendene på ham og sa: «Bror Saul, Herren Jesus, som viste seg for deg på veien da du kom, har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt med Den Hellige Ånd.»

18. Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han fikk synet tilbake med det samme. Og han sto opp og ble døpt,

19. fikk mat og ble styrket. Så ble Saulus noen dager hos disiplene i Damaskus.

20. Straks forkynte han Kristus i synagogene, at Han er Guds Sønn.

21. Alle som hørte det, sa forundret: «Er ikke dette han som i Jerusalem utryddet dem som påkalte dette Navnet? Og er han ikke kommet hit for å føre dem bundet til øversteprestene?»

22. Men Saulus fikk stadig mer kraft, og han forvirret jødene som bodde i Damaskus, ved å bevise at denne Jesus er Kristus.

23. Etter at det var gått mange dager, lagde jødene en sammensvergelse for å drepe ham.

24. Men planen deres ble røpet for Saulus. De holdt vakt ved portene dag og natt for å drepe ham.

25. Da tok disiplene ham om natten og firte ham ned langs muren i en stor kurv.

26. Da Saulus var kommet til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redde for ham, og de trodde ikke at han var en disippel.

27. Men Barnabas tok ham og førte ham til apostlene. Han forklarte dem hvordan han hadde sett Herren på veien, at Han hadde talt til ham, og hvordan han frimodig hadde forkynt Jesu navn i Damaskus.

28. Så var han sammen med dem og gikk inn og ut blant dem i Jerusalem.

29. Han talte frimodig i Herren Jesu navn og diskuterte med de gresktalende jøder, men de forsøkte å få ham drept.

30. Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham av sted til Tarsos.

31. Menighetene over hele Judea, Galilea og Samaria hadde nå fred og ble bygd opp. Og ved at de vandret i Herrens frykt og i Den Hellige Ånds trøst, ble de stadig flere.

32. Det skjedde da Peter reiste rundt overalt i landet, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda.

33. Der fant han en mann som het Æneas, som hadde vært sengeliggende i åtte år. Han var lam.

34. Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din!» Da sto han opp med det samme.

35. Alle som bodde i Lydda og Saron, så ham, og de vendte om til Herren.

36. I Joppe var det en disippelkvinne som het Tabita, som oversatt til gresk heter Dorkas. Denne kvinnen var rik på gode gjerninger og ga mange barmhjertighetsgaver.

37. Men det skjedde i de dager at hun ble syk og døde. Da de hadde stelt henne, la de henne på et rom ovenpå.

38. Siden Lydda er i nærheten av Joppe og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham. De ba ham innstendig om ikke å utsette å komme til dem.

39. Peter brøt da opp og gikk med dem. Da han var kommet fram, tok de ham med til rommet ovenpå. Alle enkene sto sammen med ham og gråt, og de viste fram kjortlene og plaggene Dorkas hadde lagd mens hun hadde vært hos dem.

40. Men Peter sendte alle ut, knelte ned og ba. Han vendte seg til kroppen og sa: «Tabita, stå opp!» Og hun åpnet øynene sine, og da hun så Peter, satte hun seg opp.

41. Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Da han hadde tilkalt de hellige og enkene, førte han henne levende fram.

42. Dette ble kjent over hele Joppe, og mange kom til tro på Herren.

43. Så ble han mange dager i Joppe hos garveren Simon.