Profeten Daniel 4 NB

1. Kong Nebukadnesar til alle folk og stammer og tungemål som bor over hele jorden: Fred og fremgang for alle!

2. Jeg har funnet for godt å kunngjøre de tegn og under som Den Høyeste Gud har gjort mot meg.

3. Hvor store er hans tegn, hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt.

4. Jeg, Nebukadnesar, levde i ro i mitt hus, jeg var frisk og vel til mote i mitt slott.

5. Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Mine tanker på mitt leie og synene i mitt indre skremte meg.

6. Jeg sendte da ut et påbud om at alle Babels vismenn skulle føres fram for meg for at de skulle la meg vite hvordan drømmen skulle tydes.

7. Da kom spåmennene, åndemanerne, kaldeerne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen, men de kunne ikke si meg hvordan den skulle tydes.

8. Til sist kom Daniel inn til meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er Den Hellige Guds Ånd. Og jeg fortalte ham drømmen.

9. Beltsasar, du mester blant spåmennene! Jeg vet at Den Hellige Guds Ånd er i deg, og at ingen hemmelighet er for vanskelig for deg. Si meg nå de synene jeg har sett i drømme - si meg hvordan de skal tydes.

10. Dette var de synene jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie: Jeg så i mitt syn et tre som sto midt på jorden. Det var meget høyt.

11. Det var et stort og sterkt tre, så høyt at det nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ende.

12. Løvet var fagert og det bar rik frukt, så det ga føde til alle. Markens dyr fant skygge under det, himmelens fugler bodde i greinene, og alt som lever fikk sin føde av det.

13. I de synene jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie, så jeg en hellig vokter som steg ned fra himmelen.

14. Han ropte med høy røst, slik lød hans ord: Fell treet! Hogg greinene av, riv løvet av det og spre fruktene omkring! Dyrene som er under treet skal flykte, og fuglene i greinene skal fly bort.

15. Men la rotstubben stå igjen, la den stå der midt i gresset på marken i lenker av jern og kobber. Med himmelens dugg skal han vætes, han skal dele lodd med dyrene og ete jordens vekster.

16. Hans hjerte skal forandres så det ikke lenger er et menneskes hjerte, et dyrs hjerte skal han få. Og sju tider skal fare fram over ham.

17. Dette budskapet er etter vokternes råd, slik er de helliges avgjørelse i denne saken, for at alle som lever, skal sanne at Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene. Han gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det.

18. Dette er drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, har sett. Kunngjør meg nå, Beltsasar, hva den betyr. For ingen av mitt rikes vismenn kan si meg hva den betyr. Men du kan det, for Den Hellige Guds Ånd er i deg.

19. Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar, sto en stund slått av redsel, hans tanker forferdet ham. Da tok kongen til orde og sa: Beltsasar, la ikke drømmen og dens tydning skremme deg! Beltsasar svarte: Herre, måtte bare denne drømmen gjelde dem som hater deg og dens tydning dine fiender.

20. Treet som du så, var stort og sterkt. Det var så høyt at det nådde til himmelen, og det var synlig over hele jorden.

21. Det hadde så fagert løv og bar så rik frukt at det ga føde til alle - markens dyr hadde tilhold under det, og himmelens fugler bodde i greinene.

22. Dette treet er du selv, konge. Du er stor og mektig, ditt velde har vokst så det når til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.

23. Kongen så en hellig vokter komme ned fra himmelen og si: Fell treet og ødelegg det. La rotstubben stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken. Med himmelens dugg skal han vætes og med markens dyr skal han dele sin lodd inntil sju tider er fart fram over ham.

24. Dette er tydningen, konge, Den Høyestes rådslutning, som kommer over min herre kongen:

25. Du skal bli utstøtt fra menneskene, og din bolig skal være blant markens dyr. Du skal ete gress likesom oksene, og med himmelens dugg skal du vætes. Sju tider skal gå fram over deg, inntil du sanner at Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil.

26. Men så ble det sagt at treets rotstubb skulle stå igjen. Det betyr at riket igjen skal være ditt fra den tid du sanner at Himmelen har makten.

27. Konge! La derfor mitt råd være deg til behag: Løs deg fra dine synder ved rettferdighet, og fra dine misgjerninger ved barmhjertighet mot fattige. Så skal din lykke vare.

28. Alt dette kom over kong Nebukadnesar.

29. Tolv måneder senere gikk han en gang omkring på taket av det kongelige slott i Babel.

30. Da tok han til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg med min veldige makt har bygd til kongesete, til ære for min herlighet!

31. Før kongen ennå hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen: Kong Nebukadnesar! Til deg lyder nå disse ordene: Riket er tatt fra deg!

32. Fra menneskene blir du utstøtt. Hos markens dyr skal din bolig være, og gress skal du ete som oksene. Sju tider skal gå fram over deg, inntil du sanner at Den Høyeste har makt over kongedømmet blant menneskene og gir det til den han vil.

33. I samme stund ble dette ordet fullbyrdet på Nebukadnesar. Han ble utstøtt fra menneskene og åt gress likesom oksene. Av himmelens dugg ble hans kropp vætt, inntil hans hår vokste og ble som ørnefjær, og neglene ble som fugleklør.

34. Da dagene var til ende, løftet jeg, Nebukadnesar, øynene mine til himmelen, og min forstand vendte tilbake. Jeg lovet Den Høyeste, og priste og æret ham som lever i evighet. Hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.

35. Alle som bor på jorden er for ingen ting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan hindre ham og si til ham: Hva gjør du?

36. Så vendte på den tiden min forstand tilbake, og mitt kongedømmes ære, min herlighet og min prakt fikk jeg igjen. Mine rådsherrer og stormenn oppsøkte meg. På ny ble jeg innsatt i kongedømmet og fikk enda større makt enn før.

37. Jeg, Nebukadnesar, priser og opphøyer og ærer nå himmelens konge, for alle hans gjerninger er sannhet og hans stier er rettferdighet. Og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.