Profeten Daniel 7 N78BM

1. I det første året Belsasar var konge i Babylonia, hadde Daniel drømmer og syner i sitt indre mens han lå på sitt leie. Han skrev synene ned, og her begynner hans beretning.

2. Daniel fortalte: Jeg så i et syn om natten at himmelens fire vinder satte storhavet i opprør.

3. Fire store dyr steg opp av havet, og de var ulike å se til.

4. Det første dyret var som en løve og hadde ørnevinger. Mens jeg så på det, ble vingene revet av, og det ble løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.

5. Så fikk jeg se et dyr til, det andre i rekken. Det var likt en bjørn, og det reiste seg halvveis opp. I gapet mellom tennene hadde det tre ribben. Og det ble sagt til det: «Stå opp og ét mye kjøtt!»

6. Deretter så jeg et annet dyr som lignet en leopard. Det hadde fire fuglevinger på ryggen, og det hadde fire hoder. Dyret fikk stor makt.

7. Så fikk jeg i mine nattsyner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og meget sterkt. Det hadde store tenner av jern og åt og knuste; og det som ble til overs, tråkket dyret ned med føttene. Det var annerledes enn alle de tidligere dyrene og hadde ti horn.

8. Da jeg gav akt på hornene, fikk jeg se et annet lite horn som skjøt opp mellom dem. Og tre av de andre hornene ble rykket opp, så det kunne få plass. Dette hornet hadde øyne som et menneske og en munn som talte store ord.

9. Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, ¬tok sete. Hans klær var hvite ¬som snø og håret på hans hode ¬som ren ull. Hans trone ¬var flammende luer, og dens hjul var luende ild.

10. En strøm av ild fløt fram, og den gikk ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, ti tusen, ja, titusener ¬stod foran ham. Retten ble satt, ¬og bøker ble åpnet.

11. Mens jeg så på dette, ble dyret drept fordi hornet talte store ord. Kroppen ble ødelagt og kastet på ilden for å brennes.

12. Også de andre dyrene ble fratatt sitt herredømme; tid og stund var fastsatt for deres levetid.

13. Videre så jeg i mine nattsyner: Se, med himmelens skyer kom det en som var lik ¬en menneskesønn. Han nærmet seg ¬den gamle av dager og ble ført fram for ham.

14. Han fikk herredømme, ¬ære og rike; folk og stammer ¬med ulike språk, alle folkeslag ¬skal tjene ham. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri ¬til grunne.

15. Jeg, Daniel, ble urolig til sinns på grunn av dette; synene i mitt indre skremte meg.

16. Jeg gikk bort til en av dem som stod der, og bad ham om rett forklaring på alt dette. Han svarte meg og fortalte hva synene betydde:

17. «Disse store dyrene, fire i tallet, betyr at det kommer fire konger på jorden.

18. Men Den Høyestes hellige skal overta riket og beholde det for alle tider, i evigheters evighet.»

19. Da ønsket jeg å få vite hva meningen var med det fjerde dyret. Det var annerledes enn alle de andre, et fryktelig dyr med tenner av jern og klør av kobber. Det åt og knuste, og det som ble til overs, tråkket det ned med føttene.

20. Jeg ønsket også å få rede på de ti hornene det hadde på hodet, og det nye hornet som skjøt opp og fikk tre av de andre hornene til å falle av. Dette hornet hadde øyne og en munn som talte store ord, og var større å se til enn de andre.

21. Jeg så at dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem,

22. inntil den gamle av dager kom. Da fikk Den Høyestes hellige sin rett, og tiden kom da de hellige fikk riket i eie.

23. Slik lød hans svar: «Det fjerde dyret betyr at det skal komme et fjerde rike på jorden, et som er annerledes enn alle de andre rikene. Det skal sluke hele jorden, tråkke den ned og knuse den.

24. De ti hornene betyr at det skal komme ti konger i dette riket. Og etter dem skal det komme enda en konge, som er annerledes enn de tidligere. Han skal slå tre konger.

25. Han skal tale mot Den Høyeste og fare hardt fram mot Den Høyestes hellige. Han skal sette seg fore å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans makt én tid og tider og en halv tid.

26. Da skal retten bli satt. Herredømmet skal tas fra ham; det skal bli ødelagt og tilintetgjort for godt.

27. Kongedømmet og veldet og makten i rikene under himmelen skal bli gitt til det folk som er Den Høyestes hellige. Deres rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde dem.»

28. Her ender min beretning. Jeg, Daniel, ble meget skremt av mine tanker, og jeg ble blek i ansiktet. Men jeg gjemte alt dette i mitt hjerte.