Femte Mosebok 18 NB

1. De levittiske prester, hele Levis stamme, skal ikke ha noen del eller arv med Israel. De skal leve av Herrens ildoffer og av hans arv.

2. Men noen arv skal de ikke ha blant sine brødre. Herren er deres arv, slik som han har sagt til dem.

3. Dette skal prestene ha rett til å få av folket - av dem som ofrer et slaktoffer, enten av storfeet eller av småfeet: De skal gi presten bogen og kjevene og vommen.

4. Førstegrøden av ditt korn, av din most og av din olje og den første ullen av dine sauer skal du gi ham.

5. For Herren din Gud har utvalgt ham av alle dine stammer, for at han skal stå og gjøre tjeneste i Herrens navn, han og hans sønner, alle dager.

6. Dersom en levitt flytter fra en av byene rundt om i Israel, hvor han oppholder seg, til det stedet Herren utvelger, og han kommer med et oppriktig hjerte,

7. og så gjør tjeneste i Herrens, din Guds navn, slik som alle hans brødre, de andre levittene som står der for Herrens åsyn,

8. så skal de alle nyte like stor del av gavene, bortsett fra det han kan ha fått ved salg av sin fedrearv.

9. Når du kommer til det landet Herren din Gud gir deg, skal du ikke ta etter disse folks motbydelige skikker.

10. Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann.

11. Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde.

12. For hver den som gjør slikt, er vemmelig for Herren. Og for disse vemmelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg.

13. Ustraffelig skal du være for Herren din Gud.

14. For disse folkene som du skal drive ut, de hører på dem som spår av skyene, og på tegntydere. Men deg har Herren din Gud ikke tillatt slikt.

15. En profet av din midte, av dine brødre, likesom meg, skal Herren din Gud reise opp for deg. På ham skal dere høre -

16. slik som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet der og du sa: Jeg kan ikke lenger høre på Herrens, min Guds røst! Og denne store ilden kan jeg ikke lenger se på, for da må jeg dø!

17. Da sa Herren til meg: De har talt vel i det de har sagt!

18. En profet vil jeg reise opp for dem av deres brødre, likesom deg. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham.

19. Og hver den som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap.

20. Men den profet som i overmot drister seg til å tale noe i mitt navn som jeg ikke har befalt ham å tale, eller som taler i andre guders navn, den profeten skal dø.

21. Kanskje du sier ved deg selv: Hva skal vi kjenne det ordet på som Herren ikke har talt?

22. Når det ordet profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham.