Femte Mosebok 2 BGO

1. Så snudde vi og dro ut i ørkenen på veien til Sivhavet, slik Herren hadde talt til meg. Vi brukte mange dager for å gå rundt Se’irfjellet.

2. Herren talte til meg og sa:

3. ‘Nå har dere brukt lang nok tid på å gå rundt dette fjellet. Vend dere mot nord!

4. Befal folket og si: Dere skal dra gjennom det området som tilhører deres brødre, Esaus barn, som bor i Se’ir. De vil bli redde for dere. Derfor skal dere vokte dere nøye

5. så dere ikke går i krig mot dem, for Jeg vil ikke gi dere noe av landet deres, nei, ikke så mye som en fotsbredd. For Se’irfjellet har Jeg gitt som eiendom til Esau.

6. Dere skal kjøpe mat for penger av dem, så dere kan spise. Også vann skal dere kjøpe for penger av dem, så dere kan drikke.

7. For Herren deres Gud har velsignet deg i alle dine henders arbeid. Han kjenner din vandring gjennom denne store ørkenen. I disse 40 årene har Herren din Gud vært med deg. Du har ikke manglet noe.’

8. Vi dro videre forbi våre brødre, Esaus barn, som bor i Se’ir, bort fra veien over sletten, bort fra Eilat og Esjon-Geber. Vi snudde og dro forbi på veien til Moabørkenen.

9. Da sa Herren til meg: ‘Angrip ikke Moab, og gå ikke i krig mot dem, for Jeg vil ikke gi deg noe av landet deres til eiendom. For Ar har Jeg gitt som eiendom til Lots barn.

10. Før hadde emittene bodd der, et folk like stort, tallrikt og høyreist som anakittene.

11. De ble også regnet som kjemper, slik som anakittene, men moabittene kaller dem emitter.

12. I Se’ir bodde horittene tidligere, men Esaus barn fordrev dem og ødela dem. De bosatte seg der i deres sted, slik som Israel gjorde i sitt eiendomsland, det som Herren ga dem.

13. Bryt nå opp og dra over Sereddalen!’ Så dro vi over Sereddalen.

14. Tiden vi brukte fra vi dro fra Kadesj-Barnea til vi dro over Sereddalen, var 38 år, til hele slekten av krigere i leiren var utdødd, slik Herren hadde sverget for dem.

15. For Herrens hånd var sannelig imot dem, så Han slo dem med forvirring i leiren, helt til de var utdødd.

16. Da alle krigerne til slutt var utdødd fra folket, skjedde det

17. at Herren talte til meg og sa:

18. ‘I dag skal du dra over grensen til Moab ved Ar.

19. Når du nærmer deg Ammons barn, skal du ikke gå til angrep på dem eller i krig mot dem, for Jeg vil ikke gi deg noe av landet til Ammons barn til eiendom. For det har Jeg gitt som eiendom til Lots barn.’

20. Dette ble også regnet som et land med kjemper. Det hadde bodd kjemper der tidligere. Men ammonittene kaller dem samsummitter,

21. et folk like stort, tallrikt og høyreist som anakittene. Men Herren ødela dem like foran ammonittene, og de fordrev dem og bosatte seg der i deres sted,

22. slik Han også hadde gjort for Esaus barn. De bodde i Se’ir, og Han ødela horittene for dem. De fordrev dem og bodde der i deres sted, helt til denne dag.

23. Avittene bodde i landsbyene helt til Gaza. Kaftorerne, som kom fra Kaftor, ødela dem og bodde der i deres sted.

24. «Bryt opp, dra av sted og gå over elven Arnon! Se, Jeg har gitt amoritten Sihon, kongen av Hesjbon, og hans land i din hånd. Begynn å ta det i eie, og gå ut i krig mot ham!

25. Fra denne dag vil Jeg la skrekk og frykt for deg komme over folkeslagene overalt under himmelen. De skal høre det som blir sagt om deg, og de skal skjelve og bli grepet av angst på grunn av deg.’

26. Fra Kedemotørkenen sendte jeg budbærere til Sihon, kongen av Hesjbon, med ord om fred og lot si:

27. ‘La meg få dra gjennom landet ditt. Jeg skal gå på veien, og jeg skal ikke ta av verken til høyre eller venstre.

28. Mat skal du selge meg for penger, så jeg kan spise, og vann skal du gi meg for penger, så jeg kan drikke. La meg bare få dra gjennom til fots,

29. slik Esaus barn, som bor i Se’ir, og moabittene som bor i Ar, lot meg få lov til, inntil jeg drar over Jordan til det landet Herren vår Gud gir oss.’

30. Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss dra gjennom, for Herren din Gud hadde forherdet hans ånd og gjort hans hjerte gjenstridig, for at Han kunne overgi ham i din hånd, slik det er skjedd i dag.

31. Herren sa til meg: ‘Se, like foran deg begynner Jeg å overgi Sihon og landet hans. Begynn å ta det i eie, så landet hans kan bli din eiendom.’

32. Da kom Sihon og hele hans folk ut for å møte oss og kjempe mot oss ved Jahas.

33. Herren vår Gud overga ham foran oss. Så slo vi både ham, hans sønner og hele hans folk.

34. På den tiden inntok vi alle byene hans, og alle mennene, kvinnene og barna i hver by lyste vi i bann. Vi lot det ikke bli noen overlevende igjen.

35. Bare buskapen tok vi som bytte til oss selv, sammen med hærfanget fra byene vi inntok.

36. Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnonelven, og fra byen som ligger i fjellkløften, helt til Gilead, fantes det ikke en eneste by som var uinntakelig for oss. Herren vår Gud overga alle foran oss.

37. Bare landet til Ammons barn kom du ikke nær, ikke noe sted langs Jabbok-elven, eller byene i fjellene, eller noe annet sted, slik Herren vår Gud hadde befalt oss.