Femte Mosebok 3 BGO

1. Så snudde vi og dro opp langs veien til Basan. Og, Basans konge, kom ut mot oss, han og hele hans folk, for å gå til krig ved Edre’i.

2. Herren sa til meg: ‘Frykt ikke for ham, for Jeg har overgitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd. Du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amoritterkongen, som bodde i Hesjbon.’

3. Også Og, Basans konge, med hele hans folk overga Herren vår Gud i vår hånd, og vi slo ham til det ikke var noen overlevende igjen.

4. På den tiden inntok vi alle byene hans. Det var ikke en eneste by vi ikke tok fra dem: 60 byer, hele Argobområdet, riket til Og i Basan.

5. Alle disse byene var befestet med høye murer, porter og bommer, foruten en stor mengde landsbyer.

6. Vi lyste dem i bann, slik vi også gjorde med Sihon, kongen i Hesjbon. I hver by lyste vi mennene, kvinnene og barna i bann.

7. Men hele buskapen og hærfanget fra byene tok vi selv som bytte.

8. Slik tok vi på den tiden landet fra de to amoritterkongene på denne siden av Jordan, fra Arnonelven til Hermonfjellet

9. – sidonierne kaller Hermon for Sirjon, og amorittene kaller det Senir

10. – alle byene på sletten, hele Gilead og hele Basan, helt til Salka og Edre’i, byer i riket til Og av Basan.

11. For bare kong Og av Basan var igjen av alle kjempene. Hans kiste var av jern. Står den ikke i Rabba, som tilhører Ammons barn? Den er ni alen lang og fire alen bred, målt ut fra en vanlig alen.

12. Dette landet som vi tok i eie den gangen, fra Aroer, som er ved Arnonelven, og halvparten av Gileadfjellene og byene deres, ga jeg til rubenittene og gadittene.

13. Resten av Gilead, og hele Basan, riket til Og, ga jeg til halvparten av Manasses stamme. Hele Argobområdet med hele Basan ble kalt kjempenes land.

14. Ja’ir, Manasses sønn, inntok hele Argobområdet, helt til grensen til gesjurittene og ma’akatittene. Han kalte Basan med sitt eget navn, Ja’irs teltbyer, som det heter til denne dag.

15. Til Makir ga jeg Gilead.

16. Og til rubenittene og gadittene ga jeg området fra Gilead og helt til Arnonelven, med midten av elven som grense, helt til Jabbokelven, grensen til Ammons barn.

17. Videre ga jeg dem slettelandet med Jordan som grense, fra Gennesaretsjøen og helt til østsiden av Arabasjøen, Saltsjøen, nedenfor Pisgaliene.

18. På den tiden befalte jeg dere: ‘Herren deres Gud har gitt dere dette landet til eiendom. Alle hærmennene skal dra væpnet over foran sine brødre, Israels barn.

19. Men konene, barna og buskapen deres – jeg vet at dere har stor buskap – skal bli igjen i byene deres, dem jeg har gitt dere.

20. Bli der helt til Herren har gitt hvile både til deres brødre og til dere selv, og også de har tatt i eie det landet som Herren deres Gud gir dem på den andre siden av Jordan. Da kan hver av dere vende tilbake til sin eiendom, den jeg har gitt dere.’

21. På samme tid befalte jeg også Josva: ‘Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Slik vil Herren gjøre med alle de rikene du skal dra gjennom.

22. Dere skal ikke frykte for dem, for Herren deres Gud vil selv stride for dere.’

23. På den tiden ba jeg Herren om nåde og sa:

24. ‘Herre Gud, Du har begynt å vise Din tjener Din storhet og Din mektige hånd, for hvor er den gud i himmelen eller på jorden som kan gjenta Ditt verk og Dine mektige gjerninger etter deg?

25. Jeg ber Deg: La meg komme over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, disse vakre fjellene og Libanon.’

26. Men Herren ble vred på meg på grunn av dere, og Han ville ikke høre på meg. Derfor sa Herren til meg: ‘Nå er det nok! Tal ikke mer til Meg om denne saken!

27. Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket mot vest, nord, sør og øst! Se det med dine egne øyne, for du skal ikke dra over denne Jordanelven.

28. Men befal Josva, sett mot i ham og styrk ham! For han skal dra over foran dette folket, og han skal sørge for at de får arve det landet som Jeg vil la deg se.’

29. Så ble vi værende i dalen rett overfor Bet-Peor.