Femte Mosebok 3 N78BM

1. Nå tok vi en annen retning og drog oppover veien til Basan. Ved Edre’i kom Og, kongen i Basan, ut imot oss med hele sin hær for å kjempe.

2. Herren sa til meg: «Vær ikke redd for ham! Jeg gir både ham og hele hans hær og hans land i dine hender. Du skal gjøre med ham som du gjorde med amorittkongen Sihon, som bodde i Hesjbon.»

3. Så gav Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, og hele hans hær i våre hender. Vi slo ham og lot ingen bli tilbake eller slippe unna.

4. Vi inntok den gang alle hans byer; det fantes ikke en by som vi ikke tok fra dem. Seksti byer var det, hele Argob-området, Ogs kongerike i Basan.

5. Dette var alt sammen befestede byer med høye murer og med porter og bommer. Dessuten tok vi en stor mengde landsbyer.

6. Vi slo dem med bann, slik som vi hadde gjort med kong Sihon i Hesjbon. Hver eneste by bannlyste vi, både menn, kvinner og barn.

7. Men hele buskapen og hærfanget fra byene tok vi med oss.

8. Slik tok vi den gang landet fra de to amorittkongene på østsiden av Jordan, fra Arnon-elven til Hermon-fjellet.

9. Det er det fjellet som folk i Sidon kaller Sirjon og amorittene kaller Senir.

10. Vi tok alle byene på sletten, hele Gilead og hele Basan til Salka og Edre’i, to byer i Ogs rike i Basan.

11. Kong Og i Basan var den siste som var tilbake av refaittene. Hans kiste står som kjent i Rabba i Ammon. Den er av jern og er ni alen lang og fire alen bred etter vanlig alenmål.

12. Da vi inntok dette landet, gav jeg området fra Aroer som ligger ved Arnon-dalen, og halvparten av fjell-landet i Gilead med byene der til Rubens stamme og Gads stamme.

13. Resten av Gilead og hele Basan, Ogs kongerike, hele Argob-området, gav jeg til den ene halvparten av Manasses stamme. Hele den delen av Basan ble kalt refaittenes land.

14. Ja’ir, Manasses sønn, tok hele Argob-området, like til gesjurittenes og ma’akatittenes land. Han gav Basan navn etter seg selv og kalte det Ja’irs teltbyer, og så heter det den dag i dag.

15. Gilead lot jeg Makir få,

16. og Rubens stamme og Gads stamme gav jeg landet fra Gilead til Arnon-dalen – slik at grensen gikk midt i elven; deres land nådde til Jabbok-elven, som danner grensen mot ammonittene –

17. dessuten Araba-sletten med Jordan som grense fra Gennesaret-sjøen til Araba-sjøen, det er Saltsjøen, og Pisga-liene i øst.

18. Den gang gav jeg dere dette påbud: «Herren deres Gud har latt dere vinne dette landet. Rust dere nå, alle våpenføre menn, og dra videre i spissen for deres brødre, israelittene.

19. Bare kvinner og barn og husdyr – for jeg vet dere har stor buskap – skal bli igjen i de byene jeg har gitt dere.

20. Først når Herren har latt deres brødre komme til ro likesom dere, og de også har inntatt det landet som Herren deres Gud vil gi dem på vestsiden av Jordan, da kan dere vende tilbake, hver til sin eiendom som jeg har gitt dere.»

21. På samme tid sa jeg til Josva: «Med egne øyne har du sett alt det som Herren deres Gud har gjort med disse to kongene. Det samme vil Herren gjøre med alle de kongerikene som du nå er på vei til.

22. Vær ikke redd for dem! For Herren deres Gud vil selv kjempe for dere.»

23. Den gang bad jeg inderlig til Herren:

24. «Herre vår Gud, du har fra første stund latt din tjener se din storhet og din sterke hånd. Finnes det i himmelen og på jorden en gud som kan gjøre slike gjerninger og storverk som du?

25. La meg nå få komme over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette vakre fjell-landet og Libanon.»

26. Herren var harm på meg på grunn av dere og hørte ikke på meg. «Det er nok,» sa han. «Tal ikke mer til meg om dette!

27. Gå opp på toppen av Pisga-fjellet og vend blikket mot vest og nord og sør og øst. Se deg omkring, for du skal aldri komme over Jordan.

28. Gi oppdraget til Josva, gjør ham modig og sterk! For han skal føre dette folket over og hjelpe dem til å vinne det landet som du nå får se.»

29. Så slo vi oss til der i dalen, rett imot Bet-Peor.