Femte Mosebok 31 BGO

1. Da gikk Moses fram og talte disse ordene til hele Israel.

2. Han sa til dem: «Jeg er 120 år gammel i dag. Jeg klarer ikke lenger å gå ut og komme inn. Herren har også sagt til meg: ‘Du skal ikke dra over denne Jordanelven.’

3. Herren din Gud går selv over foran deg. Han skal ødelegge disse folkeslagene for deg, og du skal drive dem bort. Josva skal selv gå over foran deg, slik Herren har sagt.

4. Herren skal gjøre med dem som Han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og landet deres da Han ødela dem.

5. Herren skal overgi dem for dere, så dere kan gjøre med dem etter alle budene jeg har befalt dere.

6. Vær sterke og modige, frykt ikke og vær ikke skrekkslagne for dem! For Herren din Gud er selv den som går med deg. Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.»

7. Så kalte Moses på Josva og sa til ham i hele Israels påsyn: «Vær sterk og modig, for du skal gå med dette folket inn i landet som Herren har sverget for deres fedre at Han ville gi dem, og du skal la dem få arve det.

8. Herren, Han er den som går foran deg. Han skal være med deg. Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg. Frykt ikke og bli ikke forferdet.»

9. Så skrev Moses ned denne loven og overga den til prestene, Levis sønner, dem som bar Herrens paktsark, og til alle de eldste i Israel.

10. Moses befalte dem og sa: «Ved slutten av hvert sjuende år, på den fastsatte tiden i ettergivelsesåret, under løvhyttefesten,

11. når hele Israel kommer for å vise seg for Herren din Guds ansikt på det stedet Han utvelger, da skal du lese opp denne loven for hele Israel mens de hører på.

12. Du skal kalle sammen folket, menn, kvinner og barn og den fremmede som er innenfor portene dine, for at de kan høre og lære å frykte Herren deres Gud og passe på så de holder alle ordene i denne loven,

13. og for at deres barn, som ikke har kjent den, også kan høre og lære å frykte Herren deres Gud alle dagene dere får leve i det landet dere nå drar over Jordan for å ta i eie.»

14. Så sa Herren til Moses: «Se, din dødsdag nærmer seg. Kall på Josva og still dere fram i Åpenbaringsteltet, så Jeg kan innsette ham.» Så gikk Moses og Josva og stilte seg fram i Åpenbaringsteltet.

15. Da viste Herren seg ved teltet i en skystøtte, og skystøtten sto over døren til Åpenbaringsteltet.

16. Herren sa til Moses: «Se, du skal gå til hvile hos dine fedre. Da skal dette folket stå opp og drive hor med de fremmede gudene i det landet de kommer inn i. De skal forlate Meg og bryte Min pakt som Jeg har sluttet med dem.

17. På den dagen skal Min vrede bli opptent mot dem, og Jeg skal forlate dem og skjule Mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært. Mye ondt og mange trengsler skal ramme dem, så de skal si på den dagen: ‘Er det ikke fordi min Gud ikke er midt iblant oss at dette onde har rammet oss?’

18. Jeg skal sannelig skjule Mitt ansikt på den dagen på grunn av alt det onde de har gjort ved å vende seg til andre guder.

19. Derfor skal du nå skrive ned denne sangen for dere og lære den til Israels barn. Legg den i munnen på dem, for at denne sangen kan være et vitnesbyrd for Meg mot Israels barn.

20. Når Jeg har ført dem inn i det landet Jeg tilsverget deres fedre, landet som flyter med melk og honning, og de har spist og mettet seg og blitt fete, da skal de vende seg til andre guder og tjene dem. De skal forakte Meg og bryte Min pakt.

21. Når mye ondt og mange trengsler har rammet dem, skal det skje at denne sangen skal lyde som et vitnesbyrd mot dem. For i munnen på deres etterkommere skal Jeg ikke være glemt, for Jeg kjenner den tilbøyelighet de følger allerede i dag, selv før Jeg har ført dem inn i landet Jeg tilsverget dem.»

22. Derfor skrev Moses ned denne sangen samme dag og lærte den til Israels barn.

23. Så innsatte Han Josva, Nuns sønn, og sa: «Vær sterk og modig! For du skal føre Israels barn inn i det landet Jeg tilsverget dem, og Jeg skal være med deg.»

24. Da Moses hadde fullført arbeidet med å skrive ordene i denne loven i en bok, da alle var skrevet ned,

25. skjedde det at Moses befalte levittene som bar Herrens paktsark, og sa:

26. «Ta denne Lovboken og legg den ved siden av Herren deres Guds paktsark, så den kan være der som et vitne mot deg.

27. For jeg kjenner til hvor opprørsk og stivnakket du er. Hvis dere i dag, mens jeg ennå er levende iblant dere, har vært opprørske mot Herren, hvor mye mer vil dere ikke da være det etter min død?

28. Kall sammen hos meg alle de eldste i stammene deres og oppsynsmennene deres, så jeg kan tale disse ordene mens de hører og kalle himmelen og jorden til vitne mot dem.

29. For jeg vet at etter min død kommer dere til å bli helt fordervet, og dere vil vike av fra den veien jeg har befalt dere å gå. Og det onde skal ramme dere i de siste dager, for dere vil gjøre det som er ondt i Herrens øyne, så dere gjør Ham rasende ved deres henders gjerninger.»

30. Så framsa Moses ordene i denne sangen mens hele Israels forsamling hørte på, helt til alle ordene var framsagt: