Femte Mosebok 8 BGO
1. Hele det budet jeg befaler deg i dag, skal dere være nøye med å holde, for at dere kan leve og bli mange og komme inn og ta i eie det landet som Herren har tilsverget deres fedre.
2. Du skal huske hele den veien som Herren din Gud førte deg disse 40 årene i ørkenen for å ydmyke deg og prøve deg, så Han kunne kjenne hva som var i ditt hjerte, om du ville holde Hans bud eller ikke.
3. Derfor ydmyket Han deg, lot deg sulte og ga deg manna å spise, som verken du eller dine fedre kjente, for at Han skulle la deg kjenne at mennesket lever ikke bare av brød, men mennesket lever av hvert ord som går ut av Herrens munn.
4. Klærne du hadde på deg, ble ikke utslitt, og din fot hovnet ikke opp i disse 40 årene.
5. Så skal du da erkjenne i ditt hjerte at slik en mann tukter sin sønn, slik tukter Herren din Gud deg,
6. så du holder Herren din Guds bud, vandrer på Hans veier og frykter Ham.
7. For Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med vannrike bekker, med kilder og vannårer som strømmer fram i daler og åser,
8. et land med hvete og bygg, med vintrær og fikentrær og granatepler, et land med olivenolje og honning,
9. et land der du ikke må spise ditt brød i fattigdom, hvor du ikke skal mangle noe, et land der steinene er jern og du kan hogge kobber ut av fjellene.
10. Når du har spist og er mett, da skal du lovprise Herren din Gud for det gode landet Han har gitt deg.
11. Vokt deg så du ikke glemmer Herren din Gud og ikke forsømmer å holde budene, dommene og lovene som jeg befaler deg i dag.
12. Når du har spist og er mett, når du har bygd vakre hus og bor i dem,
13. når storfeet og småfeet ditt blir tallrikt, og du får sølv og gull i mengder, og alt du eier blir mer og mer,
14. da vokt deg så du ikke opphøyer deg og glemmer Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut fra slavehuset.
15. Det var Han som førte deg gjennom den store og forferdelige ørkenen, gjennom områder med giftige slanger og skorpioner, gjennom det tørre landet der det ikke var vann. Det var Han som lot vann strømme ut til deg fra den flintharde klippen.
16. Det var Han som ga deg manna å spise i ørkenen, en mat dine fedre ikke kjente, for at Han kunne ydmyke deg og sette deg på prøve, så Han kunne gjøre godt mot deg til sist.
17. Da må du ikke si i ditt hjerte: ‘Ved min egen kraft og min egen hånds styrke har jeg skaffet meg denne velstanden.’
18. Men du skal huske Herren din Gud, for det er Han som gir deg kraft til å skaffe deg rikdom, så Han kan stadfeste sin pakt som Han sverget for dine fedre, slik det er på denne dag.
19. Da skal det skje: Hvis du virkelig skulle glemme Herren din Gud og følge andre guder, tjene dem og tilbe dem, da skal jeg vitne mot dere på denne dag at dere sannelig skal gå fortapt.
20. På samme måten som de folkeslagene Herren fører i fortapelsen foran deg, slik skal du gå fortapt, fordi du ikke ville lyde Herren din Guds røst.