Femte Mosebok 9 N11BM

1. Hør, Israel! Du går i dag over Jordan og drar inn for å drive bort folkeslag som er større og sterkere enn du, for å innta store byer med himmelhøye festningsmurer.

2. Et stort og høyvokst folk er anakittene, som du vet. Du har hørt at det blir sagt: «Hvem kan stå seg mot anakittene?»

3. Men i dag skal du vite at Herren din Gud selv går foran deg, som en fortærende ild. Han vil utrydde dem og underkue dem for deg så du raskt kan drive dem bort og gjøre ende på dem, slik Herren har sagt deg.

4. Når Herren din Gud driver dem ut for deg, så si ikke i ditt hjerte: «Det er på grunn av min rettferdighet at Herren har latt meg komme inn i dette landet og legge det under meg.» Nei, det er fordi de har gjort urett at Herren tar landet fra disse folkeslagene.

5. Det er ikke fordi du er rettferdig og rettskaffen at du får gå inn og legge landet deres under deg. Nei, fordi de har gjort urett tar Herren din Gud landet fra disse folkeslagene, og fordi Herren vil holde det løftet han med ed ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

6. Så vit da at det ikke er på grunn av din rettferdighet Herren din Gud lar deg innta dette gode landet, for du er et stivnakket folk.

7. Husk det, og glem aldri hvordan du vakte Herren din Guds harme i ørkenen. Helt fra den dagen du gikk ut av Egypt og til dere kom til dette stedet, har dere stadig gjort opprør mot Herren.

8. Ved Horeb vakte dere Herrens harme. Han ble så harm at han ville gjøre ende på dere.

9. Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med pakten Herren hadde sluttet med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter, uten å spise brød og uten å drikke vann.

10. Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. På dem sto alle de ord som Herren hadde talt til dere ut av ilden på fjellet den dagen dere var samlet der.

11. Da de førti dager og førti netter var omme, ga Herren meg de to steintavlene, pakttavlene.

12. Og Herren sa til meg: «Stå opp og skynd deg ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypt, har gjort noe forferdelig. De har vært snare til å bøye av fra den veien jeg befalte dem å gå. De har støpt seg et gudebilde.»

13. Og Herren sa til meg: «Jeg har sett dette folket. Se, for et stivnakket folk det er!

14. Gå fra meg, så jeg kan utrydde dem og utslette deres navn under himmelen. Deg vil jeg gjøre til et sterkere og større folk enn dette.»

15. Så snudde jeg og gikk ned fra fjellet, som sto i flammer. I begge hender hadde jeg de to pakttavlene.

16. Da fikk jeg se at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget dere en støpt kalv. Dere hadde vært snare til å bøye av fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.

17. Jeg grep de to tavlene med begge hender og kastet dem fra meg så de ble knust foran øynene deres.

18. Så falt jeg ned for Herrens ansikt som jeg før hadde gjort. I førti dager og førti netter spiste jeg ikke brød og drakk jeg ikke vann på grunn av all den synd dere hadde begått da dere gjorde det som er ondt i Herrens øyne og gjorde ham rasende.

19. For jeg fryktet at Herren var blitt så brennende harm og vred på dere at han ville utrydde dere. Men Herren hørte min bønn også denne gangen.

20. Selv mot Aron var han så harm at han ville utslette ham. Derfor ba jeg også for Aron den gangen.

21. Og synden dere hadde gjort, kalven, tok jeg og brente opp. Jeg knuste den og malte den til fint støv. Så kastet jeg støvet i bekken som renner ned fra fjellet.

22. Også i Tabera, Massa og Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens harme.

23. Og da Herren sendte dere ut fra Kadesj-Barnea og sa at dere skulle dra opp og innta det landet som han hadde gitt dere, da trosset dere det Herren deres Gud hadde sagt. Dere trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans røst.

24. Så lenge jeg har kjent dere, har dere gjort opprør mot Herren.

25. Da falt jeg ned for Herrens ansikt og lå der i førti dager og førti netter fordi Herren hadde sagt at han ville utrydde dere.

26. Og jeg ba til Herren og sa: «Herre, min Gud, ødelegg ikke ditt eget folk som du fridde ut i din storhet og førte ut av Egypt med sterk hånd.

27. Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på hvor hardt, lovløst og syndig dette folket er!

28. Ellers kunne de si i det landet du førte oss ut av: Herren maktet ikke å føre dem til det landet han hadde lovet dem. Han hatet dem, og derfor førte han dem ut i ørkenen for å dø.

29. Men de er jo ditt folk og din eiendom, som du har ført ut med din store kraft og med din utstrakte arm.»