Femte Mosebok 9 N78BM

1. Hør, Israel! I dag skal du gå over Jordan for å komme inn i landet og drive bort folkeslag som er større og sterkere enn du, og som har store byer med himmelhøye festningsmurer.

2. Der er anakittene, som du kjenner; de er et stort folk og høye av vekst. Om dem har du hørt at det sies: «Hvem kan stå seg mot anakittene?»

3. Men i dag skal du vite at Herren din Gud, som går foran deg som en fortærende ild, han vil utrydde dem. Han vil underkue dem for deg, så du på kort tid kan drive dem bort og gjøre ende på dem, slik som Herren har sagt deg.

4. Når Herren din Gud driver dem ut for deg, må du ikke tenke med deg selv: «Det er på grunn av min rettferdighet at Herren har latt meg komme inn i dette landet og legge det under meg.» Nei, Herren driver disse folkeslagene ut på grunn av deres ondskap.

5. Når du får komme inn i deres land og legge det under deg, er det ikke fordi du er rettferdig og oppriktig. Men Herren din Gud driver disse folkeslagene ut for deg fordi de er onde, og fordi Herren vil holde det løftet han med ed gav dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.

6. Så vit da at det ikke er på grunn av din rettferdighet Herren din Gud lar deg vinne dette gode landet. For du er et stridlynt folk.

7. Kom i hu og glem aldri hvordan du gjorde Herren din Gud harm i ørkenen. Helt fra den dagen dere gikk ut av Egypt, inntil dere kom til dette sted, har dere satt dere opp mot Herren.

8. Allerede ved Horeb vakte dere Herrens harme. Han ble så vred at han ville gjøre ende på dere.

9. Det var den gang jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene som hører til den pakten Herren hadde sluttet med dere. Jeg ble på fjellet i førti dager og førti netter uten å smake mat eller drikke.

10. Herren gav meg de to steintavlene som Gud hadde skrevet på med sin finger. På dem stod alle de ord som Herren hadde talt til dere ut av ilden på fjellet, den dagen dere var samlet.

11. Det var ved slutten av de førti dager og førti netter Herren gav meg de to steintavlene, paktstavlene.

12. Og Herren sa til meg: «Stå opp og skynd deg ned herfra! Ditt folk som du førte ut av Egypt, har båret seg ille at. De har vært snare til å vike av fra den veien jeg bød dem å gå. De har støpt seg et gudebilde.

13. Jeg har sett hvor stridlynt dette folket er,» sa Herren.

14. «La meg være i fred, så vil jeg utrydde dem og utslette deres navn under himmelen. Jeg vil gjøre deg til et sterkere og større folk enn dette.»

15. Så vendte jeg meg og gikk ned av fjellet, som stod i lys lue, og de to paktstavlene hadde jeg i hendene.

16. Da fikk jeg se at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget dere en støpt kalv. Dere hadde vært snare til å vike av fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.

17. Jeg tok de to tavlene som jeg hadde i hendene, kastet dem fra meg og knuste dem, mens dere stod og så på.

18. Så kastet jeg meg ned for Herrens åsyn uten å smake mat eller drikke i førti dager og førti netter, likesom forrige gang, fordi dere hadde begått den store synd å gjøre det som er ondt i Herrens øyne, og således vakt hans harme.

19. Jeg fryktet at Herren var blitt så brennende harm og vred på dere at han ville utrydde dere. Men Herren hørte min bønn også denne gang.

20. Selv Aron ble han så vred på at han ville utslette ham. Derfor bad jeg den gang også for Aron.

21. Men kalven, det syndige bildet dere hadde laget, tok jeg og kastet på ilden. Jeg knuste den og malte den til fint støv. Så kastet jeg støvet i bekken som renner ned fra fjellet.

22. Også i Tabera, Massa og Kibrot-Hatta’ava vakte dere Herrens harme.

23. Og da Herren sendte dere ut fra Kadesj-Barnea og sa at dere skulle dra opp og innta det landet som han hadde gitt dere, da trosset dere befalingen fra Herren deres Gud. Dere trodde ikke på ham og hørte ikke på det han sa.

24. Dere har satt dere opp mot Herren så lenge jeg har kjent dere.

25. Så falt jeg ned for Herrens åsyn og bad til ham i førti dager og førti netter, fordi Herren hadde sagt at han ville utrydde dere.

26. Jeg bad til Herren: Herre min Gud, ødelegg ikke ditt folk, ditt eget folk som du har løst ut i din storhet og ført ut av Egypt med sterk hånd.

27. Kom i hu dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob, og se ikke på hvor stridlynt, gudløst og syndig dette folket er.

28. I det landet som du førte oss ut av, kunne de ellers si: «Når Herren førte dem ut i ørkenen og lot dem omkomme der, var det fordi han ikke var i stand til å føre dem til det landet han hadde lovt dem, og fordi han hatet dem.»

29. De er jo ditt folk, ditt eget folk, som du har ført ut med din store kraft og med din utstrakte arm.