Femte Mosebok 9 NB
1. Hør, Israel! Du går nå over Jordan for å komme inn og underlegge deg folk som er større og sterkere enn du. De har store byer med murer som når til himmelen.
2. Det er et stort folk og høyt av vekst, anakittenes barn. Du kjenner dem selv, og du har hørt hva som blir sagt om dem: Hvem kan stå seg mot Anaks barn?
3. Så skal du vite i dag at Herren din Gud, han som går fram foran deg som en fortærende ild, han skal ødelegge dem. Han skal ydmyke dem for deg, så du raskt kan drive dem bort og gjøre ende på dem, slik som Herren har sagt til deg.
4. Når nå Herren din Gud driver dem ut for deg, må du ikke tenke som så: Det er for min rettferdighets skyld Herren har ført meg inn i dette landet og latt meg få det til eiendom. Nei, det er for deres ugudelighets skyld Herren driver disse hedningene ut for deg.
5. Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt oppriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie. Men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedningene ut for deg, og for å holde det løftet Herren med ed har gitt dine fedre Abraham, Isak og Jakob.
6. Så skal du vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir deg dette gode landet til eie. For du er et hardnakket folk.
7. Kom i hu og glem ikke hvordan du vakte Herrens, din Guds vrede i ørkenen! Like fra den dagen du gikk ut av landet Egypt, og til dere kom til dette stedet, har dere vært gjenstridige mot Herren.
8. Allerede ved Horeb vakte dere Herrens vrede. Herren ble harm på dere, så han ville ha gjort ende på dere.
9. Da jeg var gått opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med den pakten som Herren hadde gjort med dere, da ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter uten å ete brød og uten å drikke vann.
10. Og Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. På dem sto skrevet alle de ordene Herren hadde talt med dere på fjellet midt ut av ilden den dagen dere var samlet der.
11. Det var da de førti dagene og førti nettene var over, at Herren ga meg de to steintavlene, paktens tavler.
12. Og Herren sa til meg: Skynd deg og stig ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypt, har gjort en skammelig ting. De har allerede veket av fra den veien jeg bød dem å vandre. De har gjort seg et støpt bilde.
13. Og Herren sa til meg: Jeg har lagt merke til dette folket og sett at det er et hardnakket folk.
14. La nå meg få råde, så vil jeg gjøre ende på dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre deg til et sterkere og større folk enn dette.
15. Da vendte jeg meg og gikk ned av fjellet, mens fjellet sto i lys lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler.
16. Jeg fikk se at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og gjort dere en støpt kalv. Dere var allerede veket av fra den vei Herren hadde befalt dere å vandre.
17. Så tok jeg begge tavlene som jeg hadde i hendene, og kastet dem fra meg og slo dem i stykker for deres øyne.
18. Enda en gang kastet jeg meg ned for Herrens åsyn. Jeg åt ikke brød og drakk ikke vann i førti dager, på grunn av alle de synder dere hadde gjort dere skyldig i. Dere gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og egget ham til vrede.
19. For jeg fryktet for den vrede og harme som ble opptent mot dere hos Herren, så han ville gjøre ende på dere. Også denne gangen hørte Herren meg.
20. Også på Aron var Herren så vred at han ville ødelegge ham. Men jeg ba også for Aron den gang.
21. Men deres syndige verk, kalven som dere hadde laget, tok jeg og kastet på ilden og knuste og malte den vel, så den ble til fint støv. Og støvet kastet jeg i bekken som flyter ned fra fjellet.
22. Også i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta’ava vakte dere Herrens vrede.
23. Og da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnea og sa: Dra opp og innta landet som jeg har gitt dere! - da var dere gjenstridige mot Herrens, deres Guds ord og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.
24. Gjenstridige har dere vært mot Herren så lenge jeg har kjent dere!
25. Så kastet jeg meg da ned for Herrens åsyn i de førti dagene og førti nettene, fordi Herren hadde sagt at han ville gjøre ende på dere.
26. Og jeg ba til Herren og sa: Herre Herre! Ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du frelste ved din store kraft, og som du førte ut av Egypt med sterk hånd!
27. Kom i hu dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folkets hardhet og dets ugudelighet og dets synd,
28. for at ikke de som bor i det landet du har ført oss ut av, skal si: Herren maktet ikke å føre dem inn i det landet han hadde lovt dem. Han hatet dem, og derfor førte han dem ut i ørkenen og lot dem omkomme der.
29. De er jo ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og med din utrakte arm.