Forkynneren 12 N78BM

1. Tenk på din skaper ¬i ungdommens år, før de onde dagene kommer, før det lir mot de år ¬da du må si: «Jeg har ingen glede av dem,»

2. før sollys og måne ¬og stjerner fordunkles, og skyene kommer igjen ¬etter regnet.

3. Da skjelver de ¬som vokter huset, og kjempene blir krokete. De som maler på kvernen, holder opp med sitt arbeid, for de er blitt så få; det mørkner for dem som ser ¬ut gjennom gluggene.

4. Begge dørene mot gaten ¬blir stengt, og duren fra kvernen ¬lyder dempet; fuglekvitteret dør bort, og alle syngende stemmer ¬stilner.

5. Da gruer en seg ¬for hver bakke, og skremsler lurer på veien. Mandeltreet blomstrer, gresshoppen sleper seg fram, og kapersen mister sin kraft. For mennesket går ¬til sin evige bolig; de som skal gråte, ¬er alt på gaten.

6. Tenk på din skaper før sølvsnoren slites ¬og gullskålen brister, før krukken knuses ved kilden, og hjulet knekker ¬og faller i brønnen,

7. før støvet vender tilbake ¬til jorden, og ånden går til Gud, ¬som gav den.

8. Alt er tomhet, ¬sier Forkynneren. Ja, alt er bare tomhet.

9. Forkynneren var en vismann, og han gav folket kunnskap. Han grunnet og gransket og laget mange ordspråk.

10. Forkynneren la vinn på å finne gode ord og vendinger og skrev ned det som er rett og sant.

11. Ord av vismenn ¬er som brodder, fyndord i samling ¬trenger inn som nagler. De kommer fra en ¬og samme hyrde.

12. Men ellers, ta imot formaning, ¬min sønn! Det er ingen ende ¬på de bøker som skrives. Mye gransking ¬gjør kroppen trett.

13. Til sist kan det hele samles ¬i dette: Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre.

14. For Gud skal dømme ¬hver gjerning, holde dom over alt ¬som er skjult, enten det er godt eller ondt.