Forkynneren 7 N11BM

1. Godt navn er bedre enn fin salve, dødsdagen bedre enn dagen en blir født.

2. Bedre enn å gå til festmåltid er det å besøke sorgens hus. For der ender alle mennesker; det bør den som lever, legge seg på hjertet.

3. Sorg er bedre enn latter; et sorgfullt ansikt kan gjøre hjertet godt.

4. De vise har sitt hjerte i sorgens hus, dårene har sitt hjerte i gledens hus.

5. Det er bedre å bli klandret av en vismann enn å bli lovprist av en dåre.

6. Som tornebusker spraker under gryta, slik lyder dårens latter. Også dette er forgjeves.

7. Utpressing gjør den vise til dåre, bestikkelser forderver hjertet.

8. Enden på noe er bedre enn begynnelsen, tålmod er bedre enn hovmod.

9. Vær ikke for snar til å bli sint, for sinne bor i dårenes bryst.

10. Si ikke: Hva kommer det av at alt var bedre i gamle dager enn nå? Du spør ikke slik om du er vis.

11. Visdom er like bra som arvet jord, en vinning for alle som ser solen.

12. Visdom gir vern slik sølv gir vern; å eie visdom holder en mann i live.

13. Se på det som Gud har gjort. Hvem kan rette opp det han har gjort kroket?

14. Er dagen god, så nyt den! Men er dagen ond, skal du tenke at Gud har gjort det slik at den ene dagen følger den andre, for at mennesket ikke skal vite hva neste dag vil bringe.

15. Alt dette har jeg sett i mine flyktige levedager: Den rettferdige kan gå til grunne selv om han lever rettferdig, og den urettferdige kan leve lenge på tross av sin ondskap.

16. Vær ikke altfor rettferdig, og vis deg ikke for klok! Hvorfor vil du ødelegge deg selv?

17. Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?

18. Best er det å holde fast ved det ene og heller ikke gi slipp på det andre. For den som frykter Gud, vil lykkes med begge deler.

19. Visdom gjør en vismann sterkere enn ti mektige menn i byen.

20. Det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden som bare gjør godt og aldri synder!

21. Bry deg heller ikke om alt det som folk sier, ellers må du kanskje høre at din slave forbanner deg.

22. Du vet jo i ditt hjerte at også du mang en gang har forbannet andre.

23. Alt dette ville jeg prøve med visdommens hjelp. Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den var langt borte fra meg.

24. Det som skjer, er langt borte og dypt, dypt nede. Hvem kan få tak i det?

25. Jeg viet mitt hjerte til å granske og ransake, til å søke etter visdom og sammenheng, for å forstå at lovløshet er tåpelig, at dårskap er vanvidd.

26. Da fant jeg at bitrere enn døden er den kvinnen som setter snarer; hennes hjerte er et garn, hendene er lenker. Den som er god i Guds øyne, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.

27. Se, dette fant jeg, sier Forkynneren, da jeg la det ene til det andre og ville finne en sammenheng.

28. Jeg søkte den stadig, men fant den ikke. Et eneste menneske fant jeg blant tusen, men aldri fant jeg en kvinne blant dem.

29. Se, dette er det eneste jeg har funnet: Gud gjorde mennesket rakt og rett, men de prøver så mange slags påfunn.