Forkynneren 8 N11BM

1. Hvem er som den vise, ja, hvem kan tolke det som skjer? Visdom lyser opp et menneskes ansikt så det strenge draget mildnes.

2. Lyd kongens befaling, du sverget ved Gud å være ham lydig.

3. Vær ikke rask til å gå bort fra ham, og hold ikke fast ved en dårlig sak. For kongen gjør som han vil.

4. Kongens ord er lov, hvem kan si til ham: «Hva er det du gjør?»

5. Den som holder hans bud, erfarer ikke noe ondt; den vise kjenner i sitt hjerte den rette tid og vei.

6. Hver handling har sin tid og vei, og det onde som venter mennesket, hviler tungt på ham.

7. Han vet ikke hva som vil hende. For hvem kan si ham hva som skal skje?

8. Ingen har makt over vinden så han kan holde den tilbake. Ingen er herre over sin dødsdag. I krig slipper ingen fri, lovløshet berger ikke sin mann.

9. Alt dette så jeg da jeg merket meg alt som skjer under solen, når et menneske har makt over et annet og volder ham skade.

10. Videre så jeg at urettferdige ble lagt i graven, mens de som kom og gikk fra det hellige stedet, de som hadde gjort det rette, ble glemt i byen. Også dette er forgjeves.

11. Om dommen over den onde gjerningen ikke straks blir satt i verk, får menneskene mot til å gjøre det onde.

12. For en synder kan i mange år gjøre ondt, og Gud lar ham likevel leve lenge. Enda skulle også jeg vite at det går godt for dem som frykter Gud fordi de har ærefrykt for ham.

13. Men for den urettferdige lykkes det ikke, hans liv blir kort, flyktig som en skygge, fordi han ikke frykter Gud.

14. Det er noe meningsløst som hender på jorden: Noen rettferdige får hva de urettferdige fortjener, og noen urettferdige får hva de rettferdige fortjener. Jeg sier: Også dette er forgjeves.

15. Jeg har lovprist gleden, for det finnes ingen annen lykke for mennesket her under solen enn å spise og drikke og glede seg. Dette får følge ham i hans strev, i de levedager Gud gir ham under solen.

16. Jeg viet mitt hjerte til å lære visdommen å kjenne og betraktet menneskenes strev på jorden. Verken dag eller natt hadde jeg blund på øynene,

17. og jeg så at mennesket ikke kan fatte det Gud lar skje, alt det som hender under solen. Hvor mye han enn strever og gransker, finner han ikke ut av det. Selv om den vise sier at han forstår, fatter han det ikke.