Forkynneren 8 N78BM
1. Hvem er ¬som den vise mann, hvem forstår å tyde en sak? Visdom får mannens ansikt ¬til å lyse, så hans strenge mine mildnes.
2. Gjør som kongen befaler! For Gud har gitt ham sin ed.
3. Vær ikke snar ¬til å gå bort fra ham, og vær ikke med på ¬en dårlig sak. Kongen gjør jo alt som han vil;
Mennesker kan ikke fatte Guds verk4. det står makt bak hans ord. Til ham kan ingen si: ¬«Hva gjør du?»
5. Den som holder budet, vil ikke vite av noe ondt. Den vise kjenner i sitt hjerte både tiden og dommen.
6. For alle ting ¬har sin tid og dom. Det onde menneskene har gjort, hviler tungt på dem.
7. Ingen vet hva som skal hende. Hvem kan si ¬hvordan det vil gå?
8. Ingen har makt over vinden, så han kan holde den tilbake. Ingen er herre over sin dødsdag. I krig slipper ingen fri, og ondskap berger ikke ¬den ugudelige.
9. Alt dette har jeg sett. Jeg har lagt merke til alt ¬som hender under solen, i en tid da mennesker ¬har makt over andre, så de kan volde dem skade.
10. Videre har jeg sett ¬at onde menn ble gravlagt og gikk til hvile, mens de som hadde gjort ¬det rette, måtte gå bort ¬fra det hellige sted og ble glemt i byen. Også dette er tomhet.
11. Om dommen ¬over den onde gjerning ikke straks blir satt i verk, får menneskene mot ¬til å gjøre det onde.
12. En synder kan hundre ganger ¬gjøre ondt og enda få leve lenge. Likevel vet jeg jo at det går de gudfryktige godt, de som har age for Gud.
13. Men den ugudelige ¬har ingen medgang; hans liv blir kort, ¬det er som en skygge, fordi han ikke frykter Gud.
14. Det er noe meningsløst som hender på jorden: Noen rettferdige ¬må bære den straff som de ugudelige fortjener, og noen ugudelige får den lønn som de rettferdige skulle ha. Jeg sier: ¬Også dette er tomhet.
15. Jeg har lovprist gleden, for det fins ingen annen lykke for menneskene her ¬under solen enn å spise og drikke ¬og være glad. Dette kan følge dem ¬under strevet i den tiden Gud lar dem leve ¬under solen.
16. Jeg la vinn på ¬å lære visdom å kjenne og se på strevet og slitet som menneskene har på jorden; for verken dag eller natt får de blund på øynene.
17. Da så jeg at menneskene ikke kan fatte hele Guds verk, alt det som skjer under solen. Hvor mye de enn strever ¬og gransker, finner de ikke ut av det. Selv om den vise sier ¬han vet det, fatter han det ikke.