Forkynneren 8 NB

1. Hvem er som den vise, og hvem forstår å tyde tingene? Visdommen gjør menneskets ansikt lyst, og det harde uttrykket hans forvandles.

2. Jeg sier: Rett deg etter kongens bud, gjør det på grunn av den eden du har sverget ved Gud.

3. Vær ikke for snar til å forlate ham, og vær ikke med på noe som er ondt! For han gjør alt det han vil.

4. Kongens ord er mektig, og hvem tør si til ham: Hva gjør du?

5. Den som holder budet, skal ikke lide noe ondt. Den vises hjerte skal få kjenne tid og dom.

6. For alle ting har sin tid og sin dom. Hvert menneskes onde gjerning kommer til å hvile tungt på ham.

7. Han vet ikke hva som skal hende. Hvem kan si ham hvordan det vil gå?

8. Et menneske har ikke herredømme over vinden, så han kan holde den tilbake. Heller ikke har noen makt over dødsdagen. Det er ingen fritakelse i krig, slik kan heller ikke ugudelighet frelse sin mann.

9. Alt dette har jeg sett. Jeg har gitt akt på alt det som hender under solen, i en tid da det ene mennesket hersket over det andre og voldte ham ulykke.

10. Videre så jeg at ugudelige ble jordfestet og kom til hvile, men at de som hadde gjort rett, måtte dra bort fra Den Helliges bolig, og ble glemt i byen. Også dette er tomhet.

11. Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barm, så de drister seg til å gjøre det som er ondt.

12. Hundre ganger gjør synderen det som ondt er, og likevel lever han lenge. Likevel vet jeg jo at det skal gå de gudfryktige vel, de som frykter Gud,

13. men at det ikke skal gå den ugudelige vel, han er lik skyggen, han skal ikke leve lenge, fordi han ikke frykter Gud.

14. Det er noe tomt som hender på jorden: at det går noen rettferdige som om de hadde handlet slik ugudelige gjør, og at det går noen ugudelige som om de hadde gjort rettferdige menneskers gjerninger. Jeg sier at også dette er tomhet.

15. Så priste jeg da gleden. Mennesket har ikke noe annet godt under solen enn å ete og drikke og være glad. Dette følger ham under hans strev i de levedager som Gud har gitt ham under solen.

16. Jeg vendte mitt hjerte til å lære visdom å kjenne, og jeg så på det strev og kav folk har her på jorden - verken dag eller natt får de søvn på sine øyne.

17. Da så jeg at det er slik med alt Guds verk at menneskene ikke kan utgrunne det som hender under solen. Hvor meget et menneske så strever med å granske det, kan han likevel ikke utgrunne det. Og selv om han sier at han nok skal forstå det, er han likevel ikke i stand til å finne det ut.