Forkynneren 9 N78BM

1. Ja, alt dette la jeg meg ¬på sinne for å prøve om de rettferdige ¬og vise og det de gjør, er i Guds hånd. Ingen mennesker kan vite noe om alt det som ligger ¬foran dem, om det er kjærlighet eller hat.

2. En og samme lagnad møter alle, både rettferdige og onde, den gode og rene og den ¬som er uren, den som ofrer, ¬og den som ikke ofrer. Det går likt med den gode ¬og synderen, likt med den som sverger, og den som er redd for å sverge.

3. Det er det vonde med alt ¬som skjer under solen, at alle får samme lagnad. Så lenge menneskene lever, er deres hjerte fullt av ondskap og uforstand. Og siden må de gå til de døde.

4. Det er håp for den ¬som hører til blant alle de levende. Det er bedre å være ¬en levende hund enn en død løve.

5. De levende vet at de skal dø, men de døde vet slett ingen ting. De får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt.

6. Deres kjærlighet, ¬hat og misunnelse er det slutt med for lenge siden. Aldri i evighet skal de få del i alt det som skjer under solen.

7. Så gå og spis ditt brød ¬med glede, og drikk din vin med godt mot! Gud har jo for lenge siden samtykket i det du gjør.

8. La alltid dine klær være hvite, og la det aldri mangle olje ¬på ditt hode!

9. Nyt livet med den kvinnen ¬du elsker, alle dager i ditt tomme liv som Gud har gitt deg ¬under solen. For dette er din lodd i livet, midt i alt det strev og slit som du har under solen.

10. Alt du kan gjøre med din hånd, skal du gjøre etter beste evne. For i dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.

11. Videre så jeg under solen: Det er ikke de raske ¬som vinner løpet, og ikke de tapre ¬som seirer i krig; de vise får heller ikke brød, de forstandige blir ikke rike, og de som kan noe, ¬finner ikke velvilje. Tiden og lagnaden ¬møter dem alle.

12. For mennesket kjenner ikke ¬sin tid. Lik fisk som er fanget ¬i det onde garn, lik fugl som har gått i snaren, slik blir menneskene fanget ¬i en ond tid, når ulykken brått kommer ¬over dem.

13. Jeg har også sett ¬hvordan det går med visdommen her ¬under solen, enda den syntes meg så stor:

14. Det var en liten by, og i den var det noen få menn. Da kom det en mektig konge ¬mot den. Han kringsatte byen og bygde store bolverk ¬mot den.

15. Det fantes der i byen en mann som var fattig, ¬men vis. Han kunne ha berget byen ¬med sin visdom, men ikke et menneske tenkte på denne fattige mannen.

16. Da sa jeg: ¬Visdom er bedre enn styrke; men den fattiges visdom ¬blir foraktet, og ingen hører på det han sier.

17. Vismenns ord som høres i ro, er bedre enn høvdingens rop ¬blant dårer.

18. Visdom er bedre ¬enn krigsvåpen, men én synder ¬kan ødelegge mye godt.