Efeserbrevet 4 BGO

1. Jeg, som er fange i Herren, formaner dere da til å vandre verdig det kall dere ble kalt med,

2. med all ydmykhet, mildhet og tålmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet,

3. og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens bånd!

4. Det er én kropp og én Ånd, slik dere ble kalt i ett håp ved deres kall,

5. det er Én Herre, én tro, én dåp,

6. Én Gud og alles Far, Han som er over alle, gjennom alle og i dere alle.

7. Til hver og en av oss ble nåden gitt etter det målet Kristi gave gis etter.

8. Derfor sier Han: «Da Han for opp, tok Han fangenskapet til fange og ga gaver til menneskene.»

9. Dette: Han for opp, hva betyr det hvis Han ikke og først for ned til jordens lavere deler?

10. Han som for ned, er også Den samme som for opp over alle himlene, for å fylle alle ting.

11. Han ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,

12. for at de hellige skulle bli utrustet til tjenestens arbeid, til oppbyggelse av Kristi kropp,

13. inntil vi alle når fram til troens enhet og kunnskapen om Guds Sønn, til manns modenhet, til det vekstmålet som rommer Kristi fylde,

14. for at vi ikke lenger skal være som små barn og bli kastet hit og dit og drives omkring av enhver lærdoms vind, ved menneskers knep, ved listige knep i villfarelsens kunster.

15. Men sannheten tro i kjærlighet skal vi i alle ting vokse opp til Ham som er hodet – Kristus.

16. Ut fra Ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen ved den oppgaven det enkelte ledd har, etter virkningen av den styrke som er gitt hver del. Dette skaper vekst for hele kroppen til dens egen oppbyggelse i kjærlighet.

17. Dette sier og vitner jeg altså i Herren, at dere ikke lenger skal vandre slik som de andre hedningfolk vandrer, de som lever etter sitt sinns tomhet.

18. De er blitt formørket i sin forstand og er fremmede for livet i Gud på grunn av uvitenheten som er i dem, ved sitt hjertes forherdelse.

19. Siden de ikke lenger har skamfølelse, har de gitt seg over til et utsvevende liv og til all slags urenhet med grådighet.

20. Men dere har ikke lært å kjenne Kristus slik,

21. så sant dere virkelig har hørt om Ham og er blitt opplært i Ham, slik sannheten er i Jesus,

22. da må dere avlegge det som tilhører deres tidligere livsførsel, det gamle menneske, det som blir fordervet ved de forførende lyster,

23. og bli fornyet i deres sinns ånd,

24. og ikle dere dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet.

25. Legg derfor bort løgnen, og hver av dere skal snakke sant med sin neste, for vi er hverandres lemmer.

26. Blir dere sinte, så synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede,

27. og gi heller ikke djevelen rom!

28. Den som stjal, skal ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre det gode med hendene sine, så han kan ha noe å gi til dem som trenger hjelp.

29. La ikke et eneste råttent ord komme ut fra deres munn, men bare ord som tjener til nødvendig oppbyggelse, for at ordene kan gi nåde til dem som hører på.

30. Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Ham dere ble beseglet med til forløsningens dag.

31. La all bitterhet, vrede, sinne, skrik og ond tale være langt fra dere, sammen med all ondskap.

32. Vær gode mot hverandre, vær barmhjertige og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.