Efeserbrevet 4 NB

1. Jeg formaner dere altså, jeg som er en fange for Herrens skyld, at dere vandrer slik det er verdig for det kall dere er kalt med,

2. med all ydmykhet og mildhet, med langmodighet, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet,

3. og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.

4. Det er ett legeme og én Ånd, likesom dere òg ble kalt med ett håp i deres kall.

5. Det er én Herre, én tro, én dåp,

6. én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.

7. Men til hver enkelt av oss ble nåden gitt etter det mål som Kristi gave tilmåles med.

8. Derfor sier Skriften: Han for opp i det høye og bortførte fanger, han ga menneskene gaver.

9. Men dette: Han for opp! - hva er det uten at han først steg ned til jordens lavere deler?

10. Han som steg ned, er den samme som for opp over alle himler for å fylle alt.

11. Han er det som ga noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere,

12. for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme,

13. inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,

14. for at vi ikke lenger skal være småbarn og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep.

15. Sannheten tro i kjærlighet, skal vi i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.

16. Ved ham blir hele legemet sammenføyd og holdt sammen med hvert støttende bånd, alt etter den virksomhet som er tilmålt hver enkelt del, og slik vokser det sin vekst som legeme til sin oppbyggelse i kjærlighet.

17. Dette sier jeg da og vitner i Herren: Vandre ikke lenger slik som hedningene vandrer, som følger sitt tomme sinn.

18. Deres forstand er formørket. De er fremmede for livet i Gud ved den uvitenhet som er i dem fordi de har forherdet sine hjerter.

19. Følelsesløse har de gitt seg over til tøylesløshet, så de lever i all slags urenhet og griskhet.

20. Men dere har ikke lært Kristus slik å kjenne,

21. så sant dere har hørt om ham og er blitt opplært i ham, slik sannhet er i Jesus:

22. Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster.

23. Men bli fornyet i deres ånd og sinn.

24. Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.

25. Legg derfor av løgnen og tal sannhet, hver med sin neste! For vi er jo hverandres lemmer.

26. Bli vred, men synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede.

27. Og gi ikke djevelen rom.

28. Den som stjal, må ikke stjele lenger, men heller arbeide og gjøre noe godt med sine egne hender, så han kan ha noe å gi til dem som trenger det!

29. La ikke råttent snakk gå ut fra deres munn, men god tale som er nødvendig til oppbyggelse, og som blir til velsignelse for dem som hører på.

30. Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag.

31. La all bitterhet og hissighet og sinne og skrål og spott være langt borte fra dere, likesom all slags ondskap.

32. Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!