Esters bok 1 BGO
1. Det skjedde i Ahasverus’ dager. Dette var den Ahasverus som hersket over 127 provinser fra India til Kusj.
2. I de dager da kong Ahasverus satt på tronen i kongeriket sitt, den som var i borgen Susan,
3. i det tredje året av regjeringstiden sin, lagde han et gjestebud for alle fyrstene og tjenerne sine, de mektige i Persia og Media, de fornemme menn og fyrster i provinsene. Alle var samlet hos ham.
4. I lang tid viste han fram rikdommene i det herlige kongeriket og prakten i sin kongelige glans. Det gjorde han i 180 dager i alt.
5. Da disse dagene var omme, lagde kongen en fest for alt folket som var til stede i borgen Susan, fra den største til den minste. Det varte i sju dager i forgården til hagen rundt kongens slott.
6. Det var hvite og fiolette tepper av fint lin festet med snorer av fint lin og purpur på sølvstenger og marmorsøyler. Sofaer av gull og sølv sto på en mosaikkbrolegning av porfyr, marmor, perlemor og edelsteiner.
7. De serverte drikke i gullbegre som alle var forskjellig, og det var kongelig vin i overflod til bruk for kongen.
8. Det var bestemt at ingen skulle tvinges til å drikke. Kongen hadde gitt beskjed til hver eneste tjenestemann i huset sitt at han bare skulle skjenke så mye som hver gjest ville ha.
9. Dronning Vasjti lagde også et gjestebud for kvinnene i kongens slott, det som tilhørte kong Ahasverus.
10. På den sjuende dagen, da kongen var i godt humør på grunn av vinen, befalte han Mehuman, Bista, Harbona, Bigta, Abagta, Setar og Karkas, de sju hoffmennene som tjente hos kong Ahasverus,
11. at de skulle føre dronning Vasjti fram for kongen. Hun skulle bære sin kongelige krone og vise sin skjønnhet fram for folket og for tjenestemennene, for hun var meget vakker.
12. Men dronning Vasjti nektet å lyde kongens befaling som kom gjennom hoffmennene. Derfor ble kongen svært sint, ja hans vrede ble tent i ham.
13. Da talte kongen til de vismennene som forsto seg på tidene, for dette pleide kongen å gjøre overfor alle som kjente til lov og rett.
14. De som sto ham nærmest, var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena og Memukan, de sju fyrstene i Persia og Media som hadde adgang til å komme fram for kongen, og som hadde rett til å sitte på de øverste setene i riket.
15. Han sa: «Hvilken lov skal gjelde for dronning Vasjti når hun ikke adlød den befalingen kong Ahasverus sendte henne gjennom hoffmennene?»
16. Da svarte Memukan kongen og fyrstene: «Dronning Vasjti har ikke bare gjort galt overfor kongen, men også overfor alle fyrstene og hele folket i alle landområdene til kong Ahasverus.
17. For dronningens oppførsel vil bli kjent blant alle kvinner, så de kommer til å forakte sine ektemenn når de forteller dette: ‘Kong Ahasverus befalte at dronning Vasjti skulle føres fram for ham, men hun kom ikke.’
18. Ja, på denne dagen vil fyrstinnene i Persia og Media si til alle kongens fyrster at de har hørt om dronningens oppførsel. På den måten vil det bare bli stor forakt og vrede.
19. Hvis kongen finner det rett, så la en kongelig befaling bli utsendt, og la det bli skrevet ned i persernes og medernes uforanderlige lover: Vasjti skal aldri mer komme fram for kong Ahasverus’ ansikt. Kongen skal gi hennes dronningverdighet til en som er bedre enn henne.
20. Når den befalingen kongen sender ut, blir hørt over hele riket – for det er stort – vil alle koner ære sine ektemenn, både store og små.»
21. Dette rådet syntes kongen og fyrstene godt om, og kongen gjorde slik Memukan hadde sagt.
22. Han sendte brev til alle kongens provinser, til hver provins med den skriften som ble benyttet der, og til hvert folk på deres språk, om at hver mann skulle være herre i sitt eget hus og tale språket til sitt eget folk.