Esters bok 2 N78BM

1. Da det var gått en tid, og kong Xerxes’ harme hadde lagt seg, begynte han å tenke på Vasjti og det hun hadde gjort, og på det som var besluttet om henne.

2. Da sa de unge menn som var i tjeneste hos kongen: «En skulle lete etter vakre unge piker til kongen.

3. I alle provinsene i riket skulle kongen gi folk i oppdrag å samle alle vakre unge piker og sende dem til haremet i borgen Susa. La dem stå under tilsyn av kongens hoffmann Hegai, som er haremsvokter, og la dem få salver å smøre seg med.

4. Så kan den unge piken som kongen liker best, bli dronning istedenfor Vasjti.» Kongen syntes godt om dette råd, og han gjorde som de sa.

5. I borgen Susa var det den gang en jøde som hette Mordekai. Han var sønn av Ja’ir, som var sønn av Sjimi og sønnesønn av Kisj fra Benjamins stamme.

6. Han var med i den fangeflokken som ble ført bort fra Jerusalem da babylonerkongen Nebukadnesar bortførte Juda-kongen Jekonja.

7. Mordekai var fosterfar til Hadassa, som også kalles Ester, datteren til hans farbror; for hun hadde verken far eller mor i live. Piken var både velskapt og vakker. Og da hennes foreldre døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter.

8. Da kongens bud og befaling ble kjent, ble mange unge piker samlet i borgen Susa under tilsyn av Hegai. Også Ester ble hentet til kongens slott og satt under tilsyn av haremsvokteren Hegai.

9. Han syntes godt om den unge piken og fikk velvilje for henne. Han sørget straks for å gi henne de salvene og den maten hun skulle ha, og lot henne få de sju ternene i kongens slott som var utsett til å tjene henne. Så lot han Ester og de sju ternene flytte inn i de beste rom i haremet.

10. Ester fortalte ikke hvilket folk og hvilken ætt hun tilhørte; for Mordekai hadde sagt at hun ikke skulle nevne noe om det.

11. Hver eneste dag gikk Mordekai fram og tilbake utenfor gården til haremet. Han ville vite hvordan det stod til med Ester, og hva de gjorde med henne.

12. Den forberedelsestiden som var fastsatt for de unge pikene, varte tolv måneder. I seks måneder ble de stelt med myrrasalve og i seks måneder med parfyme og velluktende salver. Først når denne tiden var omme, skulle hver av pikene gå inn til kong Xerxes.

13. Når en ung pike gikk inn til kongen, fikk hun ta med seg alt det hun bad om, fra haremet inn i kongens slott.

14. Hun gikk dit om kvelden, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre haremet. Det stod under tilsyn av kongens hoffmann Sja’asgas, som voktet medhustruene. Siden kom hun ikke inn til kongen mer, uten at han fikk slik lyst til å ha henne hos seg at hun ble ropt opp og kalt inn igjen.

15. Så kom turen til Ester, datter av Abihajil, som var farbror til Mordekai, hennes fosterfar. Da hun skulle inn til kongen, bad hun ikke om annet enn det som kongens hoffmann Hegai, haremsvokteren, hadde rådd henne til. Alle som så Ester, syntes godt om henne.

16. Det var i den tiende måneden, den måneden som kalles tebet, i kongens sjuende regjeringsår, at Ester ble ført inn til kong Xerxes i hans slott.

17. Kongen ble mer glad i Ester enn i noen annen kvinne. Hun vant hans godhet og velvilje framfor alle de andre pikene. Han satte en kongelig krone på hennes hode og gjorde henne til dronning istedenfor Vasjti.

18. Kongen holdt et stort gjestebud for sine stormenn og embetsmenn til ære for Ester. Han ettergav skatt i provinsene og delte ut gaver, som det sømmer seg for en konge.

19. Da de unge pikene igjen ble samlet, satt Mordekai i slottsporten.

20. Ester hadde ikke fortalt noe om sin ætt og sitt folk; for det hadde Mordekai sagt at hun ikke skulle gjøre. Hun rettet seg etter det Mordekai sa, slik hun hadde gjort da hun ble fostret hos ham.

21. På den tiden hendte det, mens Mordekai satt i slottsporten, at to av hoffmennene ble forbitret på kong Xerxes og søkte en anledning til å drepe ham. Det var Bigtan og Teresj, som holdt vakt ved slottsdøren.

22. Mordekai fikk greie på dette og meldte det til dronning Ester; og på hans vegne sa hun det til kongen.

23. Saken ble gransket, og da det viste seg å være riktig, ble begge hoffmennene hengt i en galge. Dette ble skrevet opp i krøniken mens kongen så på.