Esters bok 2 NB

1. Da det var gått en tid, og kongens vrede hadde lagt seg, kom han igjen til å tenke på Vasjti og det hun hadde gjort, og det som var besluttet om henne.

2. Da sa kongens menn som gjorde tjeneste hos ham: En skulle lete etter vakre unge jomfruer for kongen.

3. Kongen skulle sette menn i alle sitt rikes landskaper til å samle alle vakre unge jomfruer til kvinnenes hus i borgen Susan under tilsyn av kongens hoffmann Hegai, kvinnevokteren. La dem så få salver til å salve seg med,

4. og så kan den unge piken som behager kongen, bli dronning i Vasjtis sted! Det rådet syntes kongen godt om, og han gjorde så.

5. I borgen Susan var det den gang en jødisk mann som hette Mordekai. Han var sønn av Ja’ir, som var sønn av Sjime’i og sønnesønn av Kis, av Benjamins stamme.

6. Han var blitt bortført fra Jerusalem av Babels konge Nebukadnesar, sammen med Judas konge Jekonja og alle de andre fangene.

7. Han var fosterfar til Hadassa*, det er Ester**, en datter av hans onkel. For hun hadde verken far eller mor. Den unge piken var velskapt og vakker. Da hennes far og mor døde, hadde Mordekai tatt henne til seg som sin egen datter.

8. Da nå kongens bud og befaling ble kjent, og mange unge piker ble samlet til borgen Susan under Hegais tilsyn, da ble også Ester hentet til kongens hus under tilsyn av Hegai, kvinnevokteren.

9. Den unge piken behaget ham og vant hans godvilje. Derfor skyndte han seg med å gi henne salver til å salve seg med og den maten hun skulle ha, og de sju unge pikene fra kongens hus som var sett ut til å tjene henne. Og han lot henne og hennes piker flytte inn i det beste rommet i kvinnehuset.

10. Ester hadde ikke sagt noe om sitt folk og sin ætt, for Mordekai hadde pålagt henne at hun ikke skulle si noe om det.

11. Hver eneste dag gikk Mordekai fram og tilbake utenfor forgården til kvinnehuset for å få vite hvordan det sto til med Ester, og hva de gjorde med henne.

12. Før turen kom til en av de unge pikene, og hun skulle gå inn til kong Ahasverus, var det fastsatt en tid på tolv måneder. For så lang tid gikk det med til å salve dem, seks måneder med myrraolje og seks måneder med velluktende saker og med andre salver for kvinner.

13. Når så den unge piken gikk inn til kongen, fikk hun ta med seg fra kvinnenes hus til kongens hus alt det hun ba om.

14. Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnehuset og sto siden under tilsyn av kongens hoffmann Sja’asgas, medhustruenes vokter. Hun kom ikke mer inn til kongen, med mindre kongen hadde slik hu til henne at hun ble kalt til ham med navns nevnelse.

15. Da turen til å gå inn til kongen kom til Ester, datter av Abihajil, som var onkel til hennes fosterfar Mordekai, krevde hun ikke annet enn det som kongens hoffmann Hegai, kvinnevokteren, rådet til. Og Ester vant godvilje hos alle som så henne.

16. Ester ble hentet til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måneden, det er måneden tebet, i hans regjerings sjuende år.

17. Kongen fikk Ester mer kjær enn alle de andre kvinnene. Hun vant nåde og velvilje hos ham fremfor alle de andre jomfruene. Han satte en kongelig krone på hodet hennes og gjorde henne til dronning i Vasjtis sted.

18. Og kongen holdt et stort gjestebud for alle sine stormenn og tjenere til ære for Ester. Han etterga skatter og delte ut gaver i landskapene, som det høvde seg for en konge.

19. Da jomfruene ble samlet for andre gang, satt Mordekai i kongens port.

20. Men Ester hadde ikke sagt noe om sin ætt og sitt folk. For det hadde Mordekai pålagt henne, og Ester gjorde i alle ting som Mordekai sa, slik som hun hadde gjort da hun ble oppfostret hos ham.

21. På den tiden da Mordekai satt i kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av de hoffmennene hos kongen som holdt vakt ved døren, forbitret på kong Ahasverus og søkte en anledning til å legge hånd på ham.

22. Dette fikk Mordekai kjennskap til, og han fortalte det til dronning Ester. Og Ester sa det til kongen på Mordekais vegne.

23. Saken ble gransket, og da det viste seg å være riktig, ble begge hoffmennene hengt i en galge. Dette ble oppskrevet i krønikeboken for kongens øyne.