Esters bok 3 BGO
1. Etter dette forfremmet kong Ahasverus Haman, agagitten Hammedatas sønn. Han opphøyde ham og satte setet hans over alle fyrstene som var hos ham.
2. Alle kongens tjenere som var innenfor kongens port, falt på kne og hyllet Haman, slik kongen hadde befalt. Men Mordekai ville ikke falle på kne eller hylle ham.
3. Kongens tjenere som var innenfor kongens port, sa da til Mordekai: «Hvorfor bryter du kongens befaling?»
4. Det skjedde slik: Dag etter dag talte de til ham, men han ville ikke høre. Da fortalte de dette til Haman, for de ville se om Mordekais sak var sterk nok til å bli godtatt, for Mordekai hadde sagt til dem at han var jøde.
5. Da Haman så at Mordekai ikke falt på kne eller hyllet ham, ble Haman fylt av sinne.
6. Men det var for lite i hans øyne å legge hånd på Mordekai alene, for de hadde latt ham få vite hvilket folk Mordekai tilhørte. Derfor ønsket Haman å utrydde alle jøder som fantes i Ahasverus’ kongerike, Mordekais folk.
7. I den første måneden, som er måneden nisan, i det tolvte regjeringsåret til kong Ahasverus, kastet de pur, det vil si lodd, foran Haman. De ville bestemme dag og måned, og til slutt falt loddet på den tolvte måneden, som er måneden adar.
8. Da sa Haman til kong Ahasverus: «Det er et bestemt folk som er spredt omkring blant folkene i alle provinsene av ditt kongerike. Deres lover er annerledes enn hos alle andre folk. Kongen har ingen nytte av bare å la dem bli værende slik for seg selv.
9. Hvis kongen ser det rett, så la det skrives en ordre om at de skal utryddes. Jeg skal da veie opp 10 000 talenter sølv i hånden på dem som har ansvaret for å bringe verdisakene inn i kongens skattkamre.»
10. Så tok kongen signetringen av hånden og ga den til Haman, agagitten Hammedatas sønn, jødenes fiende.
11. Kongen sa til Haman: «Sølvpengene er dine, og med folket kan du gjøre det du finner for godt.»
12. På den trettende dagen i den første måneden ble så kongens skrivere tilkalt. Det ble satt opp et skriv nøyaktig slik som Haman ga befaling om, og sendt til kongens satraper, stattholderne over hver provins, fyrstene over hvert folk, til hver provins i det skriftspråk som ble brukt, og til hvert folk på deres eget språk. Det ble skrevet i kong Ahasverus’ navn og beseglet med kongens signetring.
13. Med ilbudene ble skrivene sendt til alle kongens provinser, med befaling om å utslette, drepe og utrydde alle jøder, unge og gamle, små barn og kvinner på én dag, på den trettende dagen i den tolvte måneden, som er måneden adar. Eiendommene deres kunne plyndres.
14. En avskrift av brevet skulle gjelde som lov i hver provins. Den skulle bli offentliggjort for alle folk, så de kunne være rede på denne dagen.
15. Påskyndet av kongens ord dro ilbudene ut. Loven ble vedtatt i borgen Susan. Så satte kongen og Haman seg ned for å drikke, men byen Susan var skrekkslagen.