Esters bok 4 N78BM

1. Da Mordekai fikk vite om alt det som hadde hendt, flerret han sine klær, kledde seg i sørgedrakt og strødde på seg aske. Så gikk han ut i byen og ropte og klaget høyt og sårt.

2. Han kom så langt som til plassen foran slottsporten; for ingen som gikk i sørgedrakt, hadde lov til å gå inn gjennom slottsporten.

3. I hver provins og på hvert sted hvor kongens ord og forordning nådde fram, ble det stor sorg blant jødene. De fastet og gråt og jamret, og mange sov på sekkestrie og aske.

4. Esters terner og hoffmenn kom og fortalte henne dette. Da ble dronningen forskrekket. Hun sendte klær til Mordekai for at han skulle ta dem på seg istedenfor sørgedrakten; men han ville ikke ta imot dem.

5. Ester kalte da til seg Hatak, en hoffmann som kongen hadde satt til å tjene henne. Hun bød ham gå til Mordekai for å få vite hva som var på ferde, og hvorfor han bar seg slik at.

6. Hatak gikk ut og traff Mordekai på bytorget foran slottsporten.

7. Mordekai fortalte da alt som hadde hendt ham. Han nevnte nøyaktig hvor mye sølv Haman hadde lovt å skaffe til kongens skattkammer hvis han fikk gjøre ende på jødene.

8. Han gav ham også en avskrift av det brevet som var utstedt i Susa, med forordningen om å utrydde dem. Det skulle han vise Ester og fortelle henne alt. Så skulle han be henne gå til kongen og bønnfalle ham om å vise nåde og spare hennes folk.

9. Hatak kom og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt.

10. Da bød Ester Hatak gå til Mordekai og si:

11. «Alle kongens embetsmenn og folket i provinsene vet at dersom noen mann eller kvinne går inn til kongen i den indre slottsgården uten å være tilkalt, da gjelder en og samme lov for alle: De må dø, hvis da ikke kongen rekker ut sitt gullsepter mot dem, så de får beholde livet. Men nå er jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.»

12. Da Mordekai fikk høre hva Ester hadde sagt,

13. bad han dem gi henne dette svar: «Du må ikke tro at du er den eneste av alle jøder som slipper unna, fordi du er i kongens slott.

14. For om du tier stille i en tid som denne, får nok jødene hjelp og redning fra en annen kant. Men du og din slekt vil gå til grunne. Og hvem vet om det ikke er nettopp med tanke på en tid som denne at du har fått dronningverdigheten.»

15. Da sa Ester at de skulle svare Mordekai:

16. «Gå av sted og få samlet alle jødene som fins i Susa, og hold faste for min skyld. I tre døgn skal dere ikke smake mat eller drikke, verken dag eller natt. Også jeg og mine terner skal faste på samme måten. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven. Må jeg dø, så la meg dø!»

17. Mordekai gikk av sted og gjorde på alle måter som Ester hadde pålagt ham.