Esters bok 7 BGO

1. Så gikk kongen og Haman til gjestebud hos dronning Ester.

2. På den andre dagen, mens vinen ble servert under gjestebudet, sa kongen igjen til Ester: «Hva ber du om, dronning Ester? Det skal bli gitt deg! Hva ønsker du? Om det så gjelder inntil halve kongeriket, skal det oppfylles.»

3. Da svarte dronning Ester og sa: «Hvis jeg har funnet velvilje i kongens øyne, og hvis kongen synes godt om det, la meg da få mitt eget liv og mitt eget folk, det er mitt ønske.

4. For vi er blitt solgt, både jeg og mitt folk, til å utslettes, drepes og utryddes. Var vi bare solgt til å være slaver og slavinner, kunne jeg tidd stille, selv om fienden aldri kunne gitt erstatning for kongens tap.»

5. Da svarte kong Ahasverus og sa til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han som har et hjerte som har fått ham til å gjøre dette?»

6. Ester svarte: «Fienden er en mann, denne onde Haman.» Da ble Haman slått av skrekk for kongen og dronningen.

7. Da reiste kongen seg opp i sinne og forlot gjestebudet mens vinen ble servert. Han gikk inn i slottshagen. Men Haman ble igjen for å be Ester, dronningen, om sitt liv, for han forsto at kongen hadde bestemt seg for å gjøre ham ondt.

8. Da kongen kom tilbake fra slottshagen til huset hvor det var gjestebud og vinservering, hadde Haman ramlet tvers over sofaen der Ester satt. Da sa kongen: «Vil han også overfalle dronningen her hos meg i huset?» Straks dette ordet hadde gått ut av kongens munn, dekket de over ansiktet til Haman.

9. Harbona, en av hoffmennene, sa da: «Se! Haman lagde en tregalge for Mordekai, han som talte det gode til beste for kongen. Tregalgen er 50 alen høy, og den står nå ved huset til Haman.» Da sa kongen: «Heng ham i den!»

10. Så hengte de Haman i tregalgen han hadde gjort i stand for Mordekai, og kongens vrede la seg.