Esters bok 7 N11BM

1. Kongen og Haman kom til festen hos dronning Ester.

2. Også den andre dagen sa kongen til Ester mens de satt og drakk vin: «Er det noe du vil be om, dronning Ester, så skal du få det. Har du et ønske, om det så er halve riket, skal det bli oppfylt.»

3. Da svarte dronning Ester: «Dersom kongen ser på meg med velvilje, og om han finner det for godt, så la meg få mitt eget liv, det er min bønn, og mitt eget folk, det er mitt ønske.

4. For jeg og mitt folk er blitt solgt til utryddelse, drap og undergang. Om vi bare var blitt solgt som slaver og slavekvinner, ville jeg ha tiet. For en slik ulykke hadde ikke vært noe å bry kongen med.»

5. Da sa kong Xerxes til dronning Ester: «Hvem er han, og hvor er han som har hjertet fylt av slike planer?»

6. Ester svarte: «Motstanderen og fienden er denne onde Haman.» Haman dirret av skrekk foran kongen og dronningen.

7. Kongen reiste seg i sinne. Han gikk fra drikkelaget og ut i slottshagen. Men Haman ble stående foran dronning Ester. Han ville be for livet sitt, for han skjønte at kongen hadde bestemt seg for å gjøre ham ondt.

8. Da kongen kom tilbake fra slottshagen til huset der drikkelaget var, lå Haman over benken som Ester satt på. Kongen ropte: «Vil han til og med forgripe seg på dronningen, og det her i mitt eget hus?» Ikke før var disse ordene kommet ut av kongens munn, så dekket de ansiktet til Haman.

9. Da sa Harbona, en av kongens evnukker: «Se, Haman har satt opp en påle for Mordekai, han som en gang reddet kongen gjennom det han fortalte. Den står ved Hamans hus og er femti alen høy.» Kongen sa: «Heng ham i den.»

10. Så hengte de Haman i pålen som han selv hadde reist for Mordekai, og kongens sinne la seg.