Esters bok 7 NB

1. Så kom da kongen og Haman til gjestebudet hos dronning Ester.

2. Mens de satt og drakk vin, sa kongen også denne andre dagen til Ester: Hva er din bønn, dronning Ester? Du skal få det du ber om! Og hva ditt ønske enn er, så skal det bli oppfylt, om det så var halvdelen av riket!

3. Da svarte dronning Ester: Har jeg funnet nåde for dine øyne, konge, og synes det kongen godt, så la meg få beholde livet, det er min bønn, og la folket mitt få beholde livet, det er mitt ønske!

4. For vi er solgt, både jeg og folket mitt, til å ødelegges, drepes og utryddes. Var det enda bare til å være treller og trellkvinner vi var solgt, da hadde jeg tidd stille, for den ulykken ville ikke være stor nok til å bry kongen med.

5. Da sa kong Ahasverus til dronning Ester: Hvem er han, og hvor er han som har dristet seg til å gjøre slikt?

6. Ester svarte: En motstander og fiende! Denne onde Haman der! - da ble Haman forferdet for kongens og dronningens øyne.

7. Kongen reiste seg i harme, forlot gjestebudet og gikk ut i slottshagen. Men Haman ble tilbake for å be dronning Ester om sitt liv. For han skjønte at kongen hadde besluttet at det skulle gå ham ille.

8. Da så kongen kom tilbake fra slottshagen til huset hvor gjestebudet var blitt holdt, lå Haman bøyd over den benken som Ester satt på. Da sa kongen: Tør han til og med øve vold mot dronningen her i mitt eget hus? - Ikke før var dette ordet gått ut av kongens munn, før de dekket til Hamans ansikt.

9. Harbona, en av hoffmennene hos kongen, sa: Se, ved Hamans hus står det allerede en galge, femti alen høy. Han har selv latt den gjøre i stand for Mordekai, han som med sine ord en gang var til så stort gagn for kongen. Da sa kongen: Heng ham i den!

10. Så hengte de Haman i den galgen han hadde gjort i stand for Mordekai. Og kongens vrede la seg.