Andre Mosebok 12 N78BM

1. Herren sa til Moses og Aron mens de var i Egypt:

2. Denne måneden skal være nyttårsmåneden for dere. Dere skal regne den for den første måneden i året.

3. Si til hele Israels menighet: På den tiende dagen i denne måneden skal hver husfar ta seg ut et lam, ett for hver husstand!

4. Men er en husstand for liten til å spise opp et lam, skal husfaren og nærmeste grannen ta ett sammen, etter som de har folk til. Dere skal ikke regne flere på hvert lam enn at alle blir mette.

5. Det må være et årsgammelt, lyteløst værlam. Istedenfor et lam kan dere også ta et kje.

6. Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen i denne måneden. Da skal hele Israels menighet slakte det straks etter at solen er gått ned.

7. Så skal de ta noe av blodet og stryke det på de to dørstolpene og dørbjelken i de husene hvor de spiser det.

8. Og kjøttet skal de spise samme natten; de skal steke det på ilden og spise det med usyret brød og bitre urter.

9. Dere må ikke spise det rått og ikke koke det i vann, men steke det over ilden, med hode, føtter og innvoller.

10. Heller ikke skal dere la noe bli tilbake til morgenen. Det som er igjen da, skal dere brenne opp.

11. Når dere spiser det, må dere ha belte om livet, sko på føttene og stav i hånden, og dere skal spise det i hast! Det er påskehelg for Herren.

12. For samme natt vil jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i landet, både av folk og fe; og over alle gudene i Egypt vil jeg holde dom. Jeg er Herren.

13. Men blodet skal være det merke som viser hvilke hus dere er i. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi. Ikke noe ødeleggende slag skal ramme dere når jeg slår Egypt.

14. Siden skal denne dagen være en minnedag for dere. Da skal dere holde helg og høytid for Herren. En evig ordning skal det være for dere å feire den i slekt etter slekt.

15. I sju dager skal dere spise usyret brød. Allerede den første dagen skal dere sørge for å få surdeigen ut av husene deres. Hver den som spiser syret brød fra den første til den sjuende dagen, skal utryddes av Israel.

16. Den første dagen skal dere holde en hellig samling og den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid. Bare den mat som hver av dere trenger, skal dere lage til.

17. Dere skal holde de usyrede brøds høytid; for nettopp da førte jeg hærene deres ut av Egypt. Derfor skal dere feire denne dagen i slekt etter slekt. Det skal være en evig ordning.

18. Fra kvelden den fjortende dagen i den første måneden til kvelden den tjueførste dagen i samme måneden skal dere spise usyret brød.

19. I sju dager må det ikke finnes surdeig i husene deres. Hver den som spiser syret brød, skal utryddes av Israels menighet, enten han er innflytter eller født og fostret i landet.

20. Dere må ikke smake noe som er syret. I alle hjem skal dere spise usyret brød.

21. Da kalte Moses sammen alle de eldste i Israel og sa til dem: «Gå og hent småfe til familiene deres og slakt påskelammet!

22. Så skal dere ta en isopkvast, dyppe den i blodet i skålen og stryke noe av blodet på dørbjelken og på dørstolpene. Og ingen av dere må gå ut gjennom husdøren sin før om morgenen.

23. For Herren vil gå gjennom landet og slå egypterne med ulykke. Og når han ser blodet på dørbjelken og dørstolpene, skal han gå forbi døren og ikke la ødeleggeren slippe inn i huset og drepe noen der.

24. Dette skal dere holde og ha som lov for dere og deres etterkommere til evig tid.

25. Når dere så kommer inn i det landet Herren etter sitt løfte vil gi dere, skal dere holde denne høytidsskikken ved lag.

26. Og når barna deres spør hva dette er for en skikk,

27. skal dere svare: Det er påskeoffer til Herren, fordi han gikk forbi israelittenes hus i Egypt da han slo egypterne med ulykke, men sparte hjemmene våre.» Da bøyde folket seg til jorden og tilbad.

28. Så gikk israelittene bort og gjorde dette. Det Herren hadde sagt til Moses og Aron, det gjorde de.

29. Midt på natten slo Herren i hjel alle førstefødte i Egypt, fra den eldste sønn av farao som satt på sin trone, til den eldste sønn av fangen i fengslet, og alle de førstefødte dyr i buskapen.

30. Da fór farao opp om natten, han og alle mennene hans og alle egypterne. Det lød et fælt skrik i Egypt; for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen død.

31. Mens det ennå var natt, sendte farao bud etter Moses og Aron og sa: «Gjør dere i stand og dra bort fra mitt land, både dere og israelittene! Gå av sted og hold den gudstjenesten som dere har talt om!

32. Ta med dere småfeet og storfeet deres, som dere har sagt, og dra bort! Be så om velsignelse for meg også!»

33. Egypterne skyndte på folket for å få dem ut av landet i en fart. «Ellers dør vi alle sammen,» sa de.

34. Da tok folket deigen sin, som ennå ikke var syret, hadde kappene sine om bakstetrauene og bar dem på skuldrene.

35. Israelittene gjorde som Moses hadde sagt. De bad egypterne om sølv- og gullsaker og klær.

36. Herren laget det slik at egypterne fikk godvilje for folket og gjerne gav dem det de bad om. På den måten tok de bytte fra egypterne.

37. Så brøt israelittene opp fra Ramses og drog til Sukkot. De var omkring 600 000 mann til fots, foruten kvinner og barn.

38. En stor flokk av alle slags folk fulgte med, og en veldig drift av småfe og storfe.

39. Av deigen de hadde med seg fra Egypt, bakte de kaker. Den var ikke syret, ettersom de ble jaget ut av Egypt og ikke torde dryge der lenger. Derfor hadde de heller ikke laget seg niste.

40. Israelittene hadde da bodd i Egypt i 430 år.

41. På dagen da de 430 årene var til ende, drog alle Herrens hærer ut av Egypt.

42. Det var en våkenatt for Herren da han førte dem ut av Egypt. Derfor skal alle israelitter i slekt etter slekt våke for Herren den natten.

43. Herren sa til Moses og Aron: «Dette er forskriften om påskelammet: Ingen utlending skal spise av det.

44. Hver trell som er kjøpt for penger, skal du først omskjære; da kan han spise av det.

45. Ingen fremmed eller leiekar får spise av det.

46. Lammet skal spises i ett hus. Du må ikke ta noe av kjøttet ut av huset, og dere skal ikke bryte noe ben i det.

47. Slik skal hele Israels menighet gjøre.

48. Men når en innflytter som bor hos deg, vil holde påske for Herren, skal alle menn hos ham omskjæres. Da kan han være med og holde høytid. Han skal være som en som er født og fostret i landet. Ingen uomskåret kan spise av det.

49. En og samme lov skal gjelde for dem som er født i landet og for innflytterne som bor hos dere.»

50. Således gjorde alle israelittene. Det Herren hadde sagt til Moses og Aron, det gjorde de.

51. Den samme dagen førte Herren israelittene ut av Egypt, flokk for flokk.