Andre Mosebok 32 BGO

1. Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet folket seg rundt Aron og sa til ham: «Kom, lag oss guder, som kan gå foran oss. For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt, vi vet ikke hva som har hendt med ham.»

2. Aron sa til dem: «Ta ut øreringene av gull som konene, sønnene og døtrene deres har i ørene, og kom til meg med dem.»

3. Da tok alt folket ut gullringene de hadde i ørene, og kom med dem til Aron.

4. Han tok imot gullet fra deres hånd, og han fikk det formet med en meisel og dannet det til en støpt kalv. Da sa de: «Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.»

5. Da Aron så det, bygde han et alter foran den. Aron lot rope ut og sa: «I morgen er det høytid for Herren.»

6. Neste dag sto de tidlig opp, ofret brennoffer og kom fram med fredsoffer. Folket satte seg ned for å spise og drikke og sto opp for å leke.

7. Da sa Herren til Moses: «Gå herfra og stig ned! For ditt folk som du førte ut av landet Egypt, har handlet svikefullt.

8. De har vært snare til å vike av fra den veien Jeg bød dem å gå. De har lagd seg en støpt kalv og tilbedt den og ofret til den og sagt: ‘Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra landet Egypt.’»

9. Herren sa til Moses: «Jeg har lagt merke til dette folket, og se, det er et stivnakket folk.

10. Bland deg nå ikke inn, og la Min vrede opptennes mot dem, så Jeg kan fortære dem. Så skal Jeg gjøre deg til et stort folk.»

11. Da ba Moses inderlig om velvilje for Herren sin Guds ansikt og sa: «Herre, hvorfor skal Din vrede opptennes mot Ditt folk, det folket Du har ført ut fra landet Egypt med stor kraft og mektig hånd?

12. Hvorfor skulle egypterne si: ‘Med onde hensikter førte Han dem ut, for å drepe dem i fjellene, og for å utslette dem fra jorden?’ Vend om fra Din brennende vrede og angre det onde Du vil gjøre Ditt folk!

13. Husk på Abraham, Isak og Israel, Dine tjenere! For dem sverget Du ved Deg selv og sa til dem: ‘Jeg skal gjøre deres slekt tallrik som stjernene på himmelen. Hele dette landet som Jeg har talt om, gir Jeg deres slekt, og de skal eie det til evig tid.’»

14. Da angret Herren det onde Han hadde sagt Han ville gjøre mot sitt folk.

15. Da snudde Moses og steg ned fra fjellet, og de to tavlene med Vitnesbyrdet hadde han i hånden. Det var skrevet på begge sider av tavlene. Både på forsiden og baksiden var det skrevet på dem.

16. Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert på tavlene.

17. Da Josva hørte bråket fra folket som brølte, sa han til Moses: «Det høres krigslarm i leiren.»

18. Men han sa: «Det er ikke lyden av seiersrop og heller ikke lyden av skrik etter nederlag, men det er lyden av sang jeg hører.»

19. Da han nærmet seg leiren, så han kalven og dansen. Da ble Moses’ vrede opptent, og han kastet tavlene ut av hendene og knuste dem ved foten av fjellet.

20. Så tok han kalven de hadde lagd, brente den på ilden og smuldret den til støv. Så strødde han støvet på vannet og lot Israels barn drikke det.

21. Moses sa til Aron: «Hva er det dette folket har gjort mot deg, siden du har ført en så stor synd over det?»

22. Da sa Aron: «Min herres vrede må ikke opptennes. Du kjenner folket, at de ligger i det onde.

23. For de sa til meg: ‘Lag oss guder, som kan gå foran oss. For denne Moses, han som førte oss opp fra landet Egypt, vi vet ikke hva som har hendt med ham.’

24. Da sa jeg til dem: ‘Den som har på seg noe av gull, ta det av!’ Så ga de meg det, og jeg kastet det på ilden, og så ble det til denne kalven.»

25. Da Moses så at folket var ustyrlig – for Aron hadde ikke holdt dem i tømme, til spott for dem blant motstanderne deres

26. – stilte han seg i inngangen til leiren og sa: «Den som er på Herrens side, kom til meg!» Da samlet alle Levis sønner seg hos ham.

27. Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Hver mann skal henge sverdet ved sin side og gå fram og tilbake fra den ene inngangen til den andre gjennom hele leiren, og hver mann skal drepe sin bror, hver mann sin venn og hver mann sin neste.’»

28. Så gjorde Levis sønner som Moses sa. Omkring 3000 menn av folket falt den dagen.

29. Da sa Moses: «Innvi dere til Herren i dag, så Han kan gi dere en velsignelse på denne dagen. For hver mann har gått imot sin sønn og sin bror.»

30. Det skjedde neste dag at Moses sa til folket: «Dere har sannelig gjort en stor synd. Derfor vil jeg nå gå opp til Herren. Kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.»

31. Moses vendte da tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har sannelig gjort en stor synd og har lagd seg en gud av gull.

32. Og nå, om Du bare ville tilgi deres synd, men hvis ikke, ber jeg om at Du stryker meg ut av Din bok som Du har skrevet.»

33. Herren sa til Moses: «Hver den som har syndet mot Meg, vil Jeg stryke ut av Min bok.

34. Nå skal du gå og lede folket til det stedet Jeg har talt til deg om. Se, Min Engel skal gå foran deg. Men på den dagen Jeg krever dem til regnskap, skal jeg straffe dem for deres synd.»

35. Så slo Herren folket med plager fordi de hadde lagd kalven, den kalven Aron lagde.