Andre Mosebok 4 N78BM
1. Moses svarte: «De vil vel ikke tro meg og ikke høre på meg, men si at Herren ikke har vist seg for meg.»
2. Da spurte Herren: «Hva er det du har i hånden?» «En stav,» svarte han.
3. «Kast den på jorden!» sa Herren. Så kastet Moses staven på jorden. Da ble den til en slange, og Moses flyktet for den.
4. Men Herren sa: «Rekk ut hånden og grip den i halen!» Så rakte han ut hånden og grep slangen. Da ble den til en stav i hånden hans.
5. «Nå må de vel tro at Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg,» sa Herren.
6. Og han fortsatte: «Stikk hånden inn på brystet!» Han stakk hånden inn på brystet, og da han drog den ut, var den angrepet av hudsykdom og så ut som snø.
7. Da sa Herren: «Stikk hånden inn på brystet enda en gang!» Moses stakk hånden inn på brystet igjen; og da han drog den ut, var den like frisk og god som før.
8. Da sa Herren: «Om de ikke tror deg og ikke bryr seg om det første tegnet, så vil de sikkert tro på det andre.
9. Men tror de ikke på noe av disse to tegnene, og hører de ikke på deg, så skal du hente vann i Nilen og helle det ut over tørre marken. Og vannet du tar fra Nilen, skal bli til blod på marken.»
10. Men Moses sa til Herren: «Hør meg, Herre! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå etter at du begynte å tale til din tjener; jeg har vanskelig for å tale og uttrykke meg.»
11. Da sa Herren: «Hvem er det som har gitt mennesket munn? Hvem er det som gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?
12. Gå nå, så skal jeg være med deg når du taler, og lære deg hva du skal si!»
13. Men han sa: «Å Herre, send en annen, send hvem du vil!»
14. Da ble Herren harm på Moses og sa: «Har du ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han kan tale. Nå kommer han og møter deg, og når han ser deg, blir han inderlig glad.
15. Du skal tale til ham og legge ordene i munnen på ham. Så skal jeg være med både deg og ham når dere taler, og lære dere hva dere skal gjøre.
16. Han skal tale til folket for deg. Slik skal han være munn for deg, og du skal være som Gud for ham.
17. Ta denne staven i hånden; med den skal du gjøre tegnene!»
18. Så gikk Moses hjem igjen til sin svigerfar Jetro og sa: «Nå vil jeg dra tilbake til frendene mine i Egypt og se om de ennå lever.» Jetro svarte: «Dra bort i fred!»
19. Mens Moses var i Midjan, sa Herren til ham: «Bryt opp og dra tilbake til Egypt! For nå er de døde, alle som stod deg etter livet.»
20. Så tok Moses sin kone og sine sønner og satte dem på et esel og vendte tilbake til Egypt. Gudsstaven hadde han i hånden.
21. Da sa Herren til Moses: «Når du kommer tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle de under for farao som jeg har gitt deg makt til å gjøre. Men jeg vil forherde ham, så han ikke lar folket fare.
22. Da skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
23. Jeg sier til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg! Men nekter du ham å fare, vil jeg slå i hjel din førstefødte sønn.»
24. Mens Moses var underveis og overnattet et sted, kom Herren imot ham og ville ta hans liv.
25. Da tok Sippora en kvass stein og skar av forhuden på sin sønn. Hun berørte bena til Moses og sa: «Du er min blodbrudgom.»
26. Så lot Herren ham være. Det var omskjærelsen hun tenkte på da hun sa blodbrudgom.
27. Herren sa til Aron: «Gå og møt Moses i ørkenen!» Han gikk av sted og møtte Moses ved Guds fjell, og han kysset ham.
28. Moses kunngjorde for Aron alle de ord som Herren hadde sendt ham med, og alle de tegn han hadde befalt ham å gjøre.
29. Så gikk Moses og Aron og samlet alle israelittenes eldste.
30. Aron bar fram alle de ord som Herren hadde talt til Moses, og han gjorde tegnene, mens folket så på.
31. Og folket trodde. Da de hørte at Herren nå hadde tatt seg av israelittene og sett deres nød, bøyde de seg til jorden og tilbad.