Andre Mosebok 5 BGO

1. Etterpå gikk Moses og Aron og sa til Farao: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘La Mitt folk fare, så de kan holde pilegrimshøytid for Meg i ørkenen.’»

2. Farao sa: «Hvem er Herren, at jeg skulle lyde Hans røst og la Israel fare? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil ikke la Israel fare.»

3. Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, så Han ikke kommer over oss med pest eller med sverd.»

4. Da sa kongen i Egypt til dem: «Moses og Aron, hvorfor tar dere folket bort fra arbeidet deres? Gå tilbake til tvangsarbeidet!»

5. Farao sa: «Se, folket i landet er nå blitt mange, og dere lar dem hvile fra tvangsarbeidet.»

6. Samme dag påla Farao slavevokterne og oppsynsmennene for folket, og sa:

7. «Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein av, slik som før. La dem selv gå og sanke halm!

8. Dere skal kreve det samme antall murstein av dem som de lagde før. Dere skal ikke slå av på det. For de er late. Derfor roper de og sier: ‘La oss gå og ofre til vår Gud!’

9. Gjør bare slavearbeidet tyngre for mennene, så de kan streve med det og ikke høre på løgnaktige ord.»

10. Slavevokterne og oppsynsmennene for folket gikk ut og talte til dem og sa: «Så sier Farao: ‘Jeg vil ikke gi dere halm.

11. Gå selv og skaff dere halm, der dere kan finne den. Men det blir ikke slått av noe som helst på slavearbeidet deres.’»

12. Så ble folket spredt over hele landet Egypt for å sanke enkle halmstrå til halm.

13. Slavevokterne tvang dem til å skynde seg og sa: «Fullfør arbeidet deres, like mye hver dag som da dere hadde halm.»

14. Også oppsynsmennene over Israels barn, som Faraos slavevoktere hadde satt over dem, ble slått. De ble spurt: «Hvorfor har dere verken i går eller i dag oppfylt pålegget om å lage nok murstein, slik som før?»

15. Da kom oppsynsmennene for Israels barn og ropte til Farao og sa: «Hvorfor gjør du dette mot slavene dine?

16. Slavene dine får ikke halm, og de sier til oss: ‘Lag murstein!’ Og se, slavene dine blir slått, men skylden ligger hos ditt eget folk.»

17. Men han sa: «Dere er late, late! Derfor sier dere: ‘La oss gå og ofre til Herren!’

18. Derfor skal dere nå gå og gjøre slavearbeidet. Halm skal dere ikke få, men dere skal lage like mye murstein.»

19. Oppsynsmennene for Israels barn innså at de var i nød da det ble sagt: ‘Dere skal ikke slå av på antallet murstein som kreves hver dag.’

20. Da de kom ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som sto der og ventet på dem.

21. De sa til dem: «La Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss til en ond stank for Farao og tjenerne hans, så de har tatt sverdet i hånden for å drepe oss.»

22. Så vendte Moses seg igjen til Herren og sa: «Herre, hvorfor har Du ført noe så ondt over dette folket? Hvorfor har Du sendt meg?

23. For helt fra jeg kom til Farao for å tale i Ditt navn, har han bare ført ondt over dette folket. Og Du har slett ikke fridd folket Ditt ut.»