Profeten Esekiel 1 N11BM

1. Det var i det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved Kebar-elven, at himmelen åpnet seg. Jeg så syn av Gud.

2. På den femte dagen i måneden – det var i det femte året etter at kong Jojakin var blitt bortført –

3. kom Herrens ord til presten Esekiel, Busis sønn, ved Kebar-elven i Kaldea. Herrens hånd kom over ham der.

4. Jeg så, og se! – en stormvind kom fra nord, en stor sky og flammende ild. Det var lysglans omkring den, og ut fra midten blinket det som av skinnende metall, ut fra ilden.

5. Og det kom noe som lignet fire levende skapninger ut fra den. Slik så de ut: De lignet mennesker.

6. Men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger.

7. Beina deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de skinte som blankpusset bronse.

8. De hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire holdt ansiktene og vingene på denne måten:

9. Vingene deres berørte hverandre. De snudde seg ikke når de gikk, hver av dem gikk rett fram.

10. Foran lignet ansiktene menneskeansikter. Til høyre hadde alle fire løveansikt, til venstre okseansikt, og bak hadde de ørneansikt.

11. Slik så ansiktene ut. Vingene var spent ut ovenfra, slik at to berørte hverandre. De to andre vingene dekket kroppen.

12. Hver av dem gikk rett fram. Dit ånden ledet dem, gikk de; de snudde seg ikke mens de gikk.

13. De som lignet levende skapninger, så ut som brennende kull, som fakler så de ut. Ilden beveget seg fram og tilbake mellom dem, det blinket og lynte av den.

14. Skapningene fór fram og tilbake, det så ut som lynet.

15. Jeg så på skapningene, og se! – det sto et hjul på jorden inntil dem på alle fire sider.

16. Hjulene så ut som de var laget av noe som lignet krysolitt, og alle fire hjul var like. Det så ut som de var laget slik at det ene hjulet var inni det andre.

17. De kunne bevege seg til alle fire sider, men de snudde seg ikke når de gikk.

18. Hjulene var høye og skremmende, og det var fullt av øyne rundt om på alle de fire hjulringene.

19. Når skapningene beveget seg, beveget også hjulene seg ved siden av dem. Og når skapningene løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg også.

20. Dit ånden ville at de skulle gå, dit gikk de. Og hjulene løftet seg sammen med dem, for skapningenes ånd var i hjulene.

21. De gikk når skapningene gikk, og stanset når de stanset. Og når de løftet seg fra jorden, løftet hjulene seg sammen med dem, for skapningenes ånd var i hjulene.

22. Over hodene på skapningene var det noe som lignet en hvelving. Den var utspent over hodene deres og så ut som is – skremmende.

23. Under hvelvingen strakte vingene deres seg ut mot hverandre. Hver skapning hadde enda to vinger, to vinger som dekket kroppen.

24. Og jeg hørte lyden av vingene når de beveget seg. Det var som lyden av veldige vannmasser, som røsten av Den veldige. Støyen var som lyden av en hær. Når de stanset, senket de vingene.

25. Det lød et drønn fra hvelvingen over hodene deres når de stanset og senket vingene.

26. Over hvelvingen som var over hodet på dem, var det noe som så ut som safirstein og lignet en trone. Oppe på tronen satt det en som var lik et menneske av utseende.

27. Fra det som syntes å være hoftene og oppover, så jeg noe som lignet skinnende metall, omgitt av noe som så ut som ild. Og fra hoftene og nedover så jeg noe som så ut som ild omgitt av lysglans.

28. Lysglansen så ut som buen i skyen på en regnværsdag. Det var dette Herrens herlighet lignet, slik så den ut. Da jeg fikk se det, kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden, og jeg hørte røsten av en som talte.