Profeten Esekiel 1 NB

1. Det skjedde i det trettiende året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar*, at himmelen åpnet seg, og jeg så syner fra Gud.

2. På den femte dagen i måneden, det var det femte året etter at kong Jojakin var blitt bortført,

3. da kom Herrens ord til presten Esekiel, Busis sønn, i kaldeernes land ved elven Kebar. Herrens hånd kom over ham der.

4. Og jeg så, og se: Et stormvær kom fra nord, en stor sky med stadig flammende ild. En strålende glans omga den, og midt i den, midt i ilden, viste det seg noe som så ut som blankt metall.

5. Midt i ilden viste det seg noe som lignet fire livsvesener*. De så slik ut: De hadde et menneskes skikkelse,

6. og hvert av dem hadde fire ansikter og hvert av dem fire vinger.

7. Deres ben var rette, og føttene var som kloven på en kalv, de blinket som skinnende kobber.

8. De hadde menneskehender under vingene på alle fire sider, og alle fire hadde ansikter og vinger.

9. Deres vinger rørte ved hverandre. De vendte seg ikke når de gikk. Hvert av dem gikk rett fram.

10. Ansiktene så slik ut: Alle hadde et menneskeansikt. Alle fire hadde et løveansikt på høyre side, og på venstre side hadde alle fire et okseansikt. Alle fire hadde også et ørneansikt.

11. Slik var deres ansikter. De øverste vingene var utstrakt slik at to og to livsvesener rørte ved hverandre, og to vinger dekket deres legemer.

12. Hvert av dem gikk rett fram. Dit hvor Ånden ville gå, gikk de. De vendte seg ikke når de gikk.

13. Livsvesenenes utseende var likt glør, som brant som fakler. Ilden for omkring mellom livsvesenene. Den hadde en strålende glans, og det gikk lyn ut av ilden.

14. Og livsvesenene for fram og tilbake likesom lynglimt.

15. Jeg så livsvesenene, og se, det var et hjul på jorden ved siden av hvert av livsvesenene, og de vendte ut mot fire sider.

16. Hjulene så ut som om de var gjort av noe som lignet krysolitt. De var alle fire lik hverandre, og det så ut som om de var gjort slik at det ene hjulet var inne i det andre.

17. De gikk til alle fire sider, og de vendte seg ikke når de gikk.

18. Hjulringene var høye og fryktinngytende. De var fulle av øyne rundt omkring på alle fire hjulene.

19. Når livsvesenene gikk, så gikk hjulene ved siden av dem. Og når livsvesenene hevet seg opp fra jorden, så hevet også hjulene seg.

20. Dit hvor Ånden ville gå, gikk de, nettopp dit hvor Ånden ville gå. Og hjulene hevet seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.

21. Når livsvesenene gikk, så gikk også de. Og når de sto, så sto også de. Og når de hevet seg opp fra jorden, så hevet hjulene seg ved siden av dem, for livsvesenenes ånd var i hjulene.

22. Over livsvesenenes hoder var det noe som lignet en hvelving, som blendende krystall å se til, utspent over hodene på dem.

23. Under hvelvingen sto vingene rett ut, så de rørte ved hverandre. Hvert av dem hadde på begge sider to vinger som dekket deres legemer.

24. Når de gikk, hørte jeg lyden av vingene deres. Det var som lyden av store vann, som Den Allmektiges røst, en larm som larmen av en leir. Når de sto, senket de sine vinger.

25. Det lød en røst over hvelvingen som var over hodet på dem. Når de sto, senket de sine vinger.

26. Og over hvelvingen som var over deres hode, var det noe som så ut til å være av safirsten, og som lignet en trone. Og på det som lignet en trone, var det en skikkelse, som et menneske å se til.

27. Fra det som syntes å være hoftene og oppover, så jeg noe som lignet blankt metall, som ild å se til, med en ring av lys omkring. Fra det som syntes å være hoftene og nedover, så jeg noe som lignet ild. Den var omgitt av strålende glans.

28. Som synet av buen i skyen på en regnværsdag, slik var synet av glansen rundt omkring. Slik så Herrens herlighet ut, slik den viste seg for meg. Og da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt. Og jeg hørte røsten av en som talte.