Profeten Esekiel 10 N11BM

1. Jeg så, og se! – over hvelvingen som var over hodet på kjerubene, var det noe som lignet safirstein. Noe som så ut til å ligne en trone, viste seg over dem.

2. Han sa til mannen i linklær: «Gå inn mellom hjulene under kjerubene! Fyll nevene med glør fra ilden mellom kjerubene og strø dem ut over byen!» Og han gikk inn mens jeg så på.

3. Kjerubene sto på høyre side av tempelet da mannen gikk inn, og skyen fylte den indre tempelgården.

4. Da løftet Herrens herlighet seg opp fra kjerubene og flyttet seg til terskelen i tempelporten. Skyen fylte huset, og forgården ble fylt av stråleglansen fra Herrens herlighet.

5. Lyden av kjerubenes vinger kunne høres helt ut i den ytre forgården. Det var som røsten av Gud, Den veldige, når han taler.

6. Da mannen i linklær ble bedt om å hente ild mellom hjulene, mellom kjerubene, gikk han og stilte seg ved det ene hjulet.

7. Og en kjerub rakte hånden ut mot ilden som var mellom kjerubene. Han tok opp glør og la i nevene på mannen i linklær. Han tok imot og gikk ut.

8. Noe med form som menneskehender kunne sees under kjerubenes vinger.

9. Jeg så, og se! – det var fire hjul ved siden av kjerubene, ett ved hver kjerub, og hjulene så ut som blinkende krysolittstein.

10. Alle fire så like ut, og det var som om det ene hjulet var inni det andre.

11. De kunne bevege seg til alle fire sider, men når de gikk, snudde de seg ikke. For dit den første gikk, fulgte de andre etter, og de snudde seg ikke mens de gikk.

12. Over hele kroppen – på ryggen, hendene og vingene – og overalt på de fire hjulene satt det øyne.

13. Jeg hørte at disse hjulene ble kalt hjulverk.

14. Hver av skapningene hadde fire ansikter. Det første var et kjerubansikt, det andre et menneskeansikt, det tredje et løveansikt og det fjerde et ørneansikt.

15. Kjerubene løftet seg. Det var de skapningene jeg hadde sett ved Kebar-elven.

16. Når kjerubene gikk, gikk også hjulene ved siden av dem. Og når kjerubene løftet vingene for å lette fra bakken, dreide ikke hjulene seg bort fra dem.

17. Når kjerubene stanset, stanset også hjulene, og når kjerubene løftet seg, løftet hjulene seg sammen med dem. For skapningenes ånd var i hjulene.

18. Nå flyttet Herrens herlighet seg fra terskelen i tempelet og plasserte seg over kjerubene.

19. Kjerubene løftet vingene og lettet fra bakken. Jeg så dem bevege seg framover, og hjulene fulgte med. De stanset ved inngangen til østporten i Herrens hus, og over dem hvilte Israels Guds herlighet.

20. Det var de samme skapningene som jeg hadde sett under Israels Gud ved Kebar-elven, og jeg skjønte at de var kjeruber.

21. Hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger, og under vingene var det noe som lignet menneskehender.

22. Ansiktene deres var lik de ansiktene jeg hadde sett ved Kebar-elven, de så ut som de. Hver kjerub gikk rett fram.