Profeten Esekiel 12 NB

1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:

2. Menneskesønn! Du bor midt iblant den gjenstridige ætten, som har øyne å se med, men ikke ser, og ører å høre med, men ikke hører. For en gjenstridig ætt er de.

3. Og du, menneskesønn, rust deg ut til å gå i landflyktighet og dra ut om dagen rett for øynene på dem! Dra fra det stedet hvor du bor, til et annet sted rett for øynene på dem! Kanskje de da vil komme til å se. For en gjenstridig ætt er de.

4. De tingene du kan få med deg, skal du bære ut om dagen rett for øynene på dem, som om du skulle gå i landflyktighet. Selv skal du ta ut om kvelden rett for øynene på dem, likesom de som går i landflyktighet.

5. Bryt deg et hull i veggen rett for øynene på dem, og bær dine ting ut gjennom den!

6. Rett for øynene på dem skal du ta det på skulderen. I mørket skal du bære det ut. Ansiktet ditt skal du dekke til, så du ikke ser landet. For jeg har satt deg til et varselstegn for Israels hus.

7. Jeg gjorde slik som det var sagt meg: Jeg bar mine ting ut om dagen, som om jeg skulle gå i landflyktighet. Om kvelden brøt jeg meg med hånden et hull i veggen. I mørket bar jeg mine ting ut. På skulderen tok jeg dem midt for deres øyne.

8. Og Herrens ord kom til meg morgenen etter, og det lød så:

9. Menneskesønn! Har ikke Israels hus, den gjenstridige ætten, sagt til deg: Hva gjør du?

10. Si til dem: Så sier Herren Herren: Dette profetiske ordet gjelder fyrsten i Jerusalem og alt Israels hus som er der inne.

11. Si: Jeg er et varselstegn for dere. Likesom jeg har gjort, så skal det bli gjort med dem. I landflyktighet, i fangenskap skal de gå.

12. Fyrsten som er iblant dem, skal ta sine ting på skulderen i mørket og dra ut. De skal bryte et hull i muren og føre ham ut gjennom den. Han skal dekke ansiktet, for at han ikke skal se landet med sine øyne.

13. Jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal bli fanget i mitt nett. Og jeg vil føre ham til Babel i kaldeernes land. Men det skal han ikke se. Og der skal han dø.

14. Alle som er omkring ham, hans hjelpere og alle hans krigsskarer, vil jeg spre for alle vinder. Og jeg vil forfølge dem med løftet sverd.

15. De skal kjenne at jeg er Herren, når jeg sprer dem blant folkene og strør dem ut i landene.

16. Bare noen få av dem vil jeg la bli igjen etter sverdet og hungeren og pesten, for at de skal fortelle om alle deres motbydelige gjerninger blant de folkene de kommer til. Og de skal kjenne at jeg er Herren.

17. Herrens ord kom til meg, og det lød så:

18. Menneskesønn! Ditt brød skal du ete skjelvende, og ditt vann skal du drikke bevende og med frykt.

19. Du skal si til landets folk: Så sier Herren Herren om Jerusalems innbyggere i Israels land: Sitt brød skal de ete med frykt, og sitt vann skal de drikke med forferdelse, fordi deres land skal bli tømt for alt som er i det, på grunn av de voldsgjerningene som alle dets innbyggere har gjort.

20. De byene som det nå bor folk i, skal legges øde, og landet skal bli en ørken. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.

21. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:

22. Menneskesønn! Hva er dette for et ord dere fører i munnen i Israels land, når dere sier: Tiden blir lang, og hvert syn blir til intet?

23. Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Herren: Jeg vil gjøre ende på dette ordet som de fører i munnen, så de ikke mer skal bruke det i Israel. Men si til dem: Nå er tiden nær da ordene i hvert syn skal bli oppfylt!

24. For det skal ikke mer være noe tomt syn eller noen forførende spådom i Israels hus.

25. For jeg, Herren, taler det ord jeg taler, og det skal skje. Det skal ikke lenger utsettes. For i deres dager, du gjenstridige ætt, taler jeg et ord og setter det i verk, sier Herren Herren.

26. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:

27. Menneskesønn! Se, Israels hus sier: Det syn han skuer, oppfylles først om mange dager, det er fjerne tider han profeterer om.

28. Derfor skal du si til dem: Så sier Herren Herren: Ingen ting av alt det jeg har sagt, skal utsettes lenger. Det ord jeg taler, det skal skje, sier Herren Herren.