Profeten Esekiel 13 N78BM

1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:

2. Menneske, tal profetord mot de profetene i Israel som driver og spår. Til dem som spår av egen lyst, skal du si: Hør Herrens ord!

3. Så sier Herren Gud: Ve profetene, de dårene som følger sitt eget sinn og ikke har hatt syner.

4. Som rever mellom ruiner er dine profeter, Israel.

5. Dere gikk ikke opp i revnene i muren og bygde ingen skanse for Israels ætt, så den kunne stå i striden på Herrens dag.

6. Synene deres er falske, og spådommene er løgn. De sier: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke Herren som har sendt dem. Enda venter de at han skal la ordet slå til.

7. Er det ikke falske syner dere har hatt og løgnaktige spådommer dere har kommet med? Dere sier jo: «Så lyder ordet fra Herren.» Men det er ikke jeg som har talt.

8. Derfor sier Herren Gud: Fordi ordene deres er falske og synene er løgn, derfor kommer jeg over dere, lyder ordet fra Herren Gud.

9. Jeg retter hånden mot de profetene som har falske syner og spår løgn. Når mitt folk holder råd, skal de ikke være med; i Israels-ættens bok skal de ikke skrives opp, og til Israels land skal de ikke få komme. Dere skal sanne at jeg er Herren Gud.

10. For de har sannelig ført mitt folk på villspor ved å forkynne fred enda det ikke er noen fred. Når folket bygger en skillevegg, da stryker de kalk på den.

11. Si til kalkstrykerne at veggen skal ramle ned. Det skal komme et voldsomt regnskyll. Jeg lar haglsteiner falle og et stormvær bryte løs.

12. Når så veggen er falt ned, vil de nok si til dere: «Hvor ble det av kalken som dere strøk på?»

13. Derfor sier Herren Gud: I min harme lar jeg et stormvær bryte løs; i vrede sender jeg et voldsomt regnskyll, og i harme lar jeg haglsteiner ødelegge.

14. Jeg river ned veggen som dere strøk kalk på, og jevner den med jorden, så grunnvollen legges bar. Når byen faller, skal dere omkomme i den. Og dere skal sanne at jeg er Herren.

15. Jeg lar all min harme gå ut over veggen og over dem som strøk kalk på den. Da skal jeg si til dere: «Borte er veggen, og borte er de som strøk kalk på den,

16. Israels profeter som spådde om Jerusalem og hadde syner om fred for byen, enda det ikke var noen fred,» lyder ordet fra Herren Gud.

17. Og du, menneske, vend deg mot de kvinnene i ditt folk som spår ut fra sitt eget sinn. Tal profetord mot dem

18. og si: Så sier Herren Gud: Ve de kvinnene som syr bind til alle håndledd og lager slør til hodene, alt etter størrelsen, for å få mennesker i sin makt. Dere driver jakt på menneskeliv i mitt folk og holder mennesker i live til egen vinning.

19. Dere vanhelliger meg hos mitt folk for noen never bygg og noen biter brød, når dere dreper mennesker som ikke skulle dø, og berger livet for andre som ikke skulle leve. Slik lyver dere for mitt folk, som gjerne hører på løgn.

20. Derfor, sier Herren Gud: Nå vil jeg ha tak i de bindene som dere fanger mennesker med, likesom en fanger fugler. Jeg river dem av armene på dere og befrir de menneskene dere har fanget som fugler.

21. Så river jeg i stykker slørene deres og berger mitt folk ut av hendene på dere. De skal aldri bli til jaktbytte mer og komme i deres vold. Da skal dere sanne at jeg er Herren.

22. Med løgn og svik tar dere motet fra en rettferdig mann, enda jeg ikke har voldt ham sorg. Men den gudløse støtter dere, for at han ikke skal vende om fra sin onde ferd, så jeg kan la ham leve.

23. Derfor skal dere ikke lenger ha tomme syner og ikke drive med spådom. Jeg vil berge mitt folk ut av hendene på dere. Da skal dere sanne at jeg er Herren.