Profeten Esekiel 14 BGO

1. Noen av Israels eldste kom til meg og satte seg foran meg.

2. Herrens Ord kom til meg, og det lød slik:

3. «Menneskesønn, disse mennene har satt opp avgudene i sitt hjerte, og en snublestein til synd har de satt foran sitt ansikt. Skulle Jeg da la Meg spørre av dem?

4. Tal derfor til dem og si: Så sier Herren Gud: ‘Hver den i Israels hus som setter opp avguder i sitt hjerte, som setter en snublestein til synd foran sitt ansikt og som så kommer til profeten, ham skal Jeg, Herren, svare når han kommer. Etter antallet av avgudene hans skal Jeg svare ham,

5. for at Jeg kan gripe Israels hus i deres hjerte, for de er alle blitt fremmede for Meg ved avgudene sine.’

6. Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Gud: ‘Omvend dere, ja omvend dere fra avgudene deres og vend ansiktet bort fra alle avskyelighetene.

7. For hver eneste av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel som skiller seg fra Meg og setter avgudene opp i sitt hjerte, som setter en snublestein til synd foran sitt ansikt og som så kommer til profeten for å spørre ham om Meg, ham skal Jeg, Herren, selv svare.

8. Jeg skal vende Mitt ansikt mot det mennesket og gjøre ham til et tegn og til et ordtak. Jeg skal utrydde ham fra Mitt folk. Da skal dere kjenne at Jeg er Herren.

9. Hvis profeten blir forført til å tale et ord, da er det Jeg, Herren, som har latt den profeten bli forført, og Jeg skal rekke ut Min hånd mot ham og utrydde ham fra Mitt folk Israel.

10. De skal bære sin skyld. Den som spør, skal ha samme skyld som profeten.

11. Slik skal det være for at Israels hus ikke lenger skal fare vill fra Meg og ikke lenger bli uren ved alle sine overtredelser. De skal være Mitt folk, og Jeg skal være deres Gud’, sier Herren Gud.»

12. Igjen kom Herrens Ord til meg, og det lød:

13. «Menneskesønn, når et land synder mot Meg ved stadig å være troløst, da skal Jeg rekke ut Min hånd mot det. Jeg skal ødelegge brødforsyningen der, sende hungersnød over det og utrydde både mennesker og dyr derfra.

14. Selv om disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var midt iblant dem, kunne de bare utfri sin egen sjel ved sin rettferdighet», sier Herren Gud.

15. «Hvis Jeg lot rovdyrene fare gjennom landet, og de gjorde det folketomt så det ble til en ødemark der ingen kunne reise gjennom på grunn av rovdyrene,

16. så kunne ikke disse tre mennene, om de var midt iblant dem, så sant Jeg lever», sier Herren Gud, «verken utfri sønner eller døtre. Bare de selv skulle bli utfridd, men landet skulle bli til en ødemark.

17. Om Jeg sendte et sverd over dette landet og sa: ‘Sverd, far gjennom landet!’ og Jeg utryddet både mennesker og dyr fra det,

18. så kunne ikke disse tre mennene, om de var midt i landet, så sant Jeg lever», sier Herren Gud, «verken utfri sønner eller døtre, men bare de selv skulle bli utfridd.

19. Om Jeg sendte en pest inn i dette landet og utøste Min harme over det så blodet fløt, og utryddet både mennesker og dyr derfra,

20. så kunne ikke Noah, Daniel og Job, om de hadde vært der, så sant Jeg lever», sier Herren Gud, «utfri verken sønn eller datter. Ved sin rettferdighet kunne de bare utfri sin egen sjel.

21. For så sier Herren Gud: ‘Hvor mye verre skal det ikke bli når Jeg sender Mine fire onde straffedommer, sverdet, hungersnøden, det onde dyret og pesten over Jerusalem, for å utrydde både mennesker og dyr fra henne?

22. Men se, noen som slipper unna, skal bli igjen i henne. De skal bli ført ut, både sønner og døtre. Se, de skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger. Så skal dere bli trøstet etter den onde ulykken Jeg måtte føre over Jerusalem, etter alt det Jeg måtte føre over henne.

23. De skal trøste dere når dere får se deres ferd og deres gjerninger. Dere skal erkjenne at det ikke har vært forgjeves, alt det Jeg har gjort i henne’, sier Herren Gud.»