Profeten Esekiel 14 N78BM

1. Noen av Israels eldste kom til meg og satte seg foran meg.

2. Da kom Herrens ord til meg, og det lød så:

3. Menneske, disse menn har gitt avgudene rom i sitt hjerte. De har sitt sinn vendt mot det som får dem til å falle i synd. Skulle jeg da la dem søke råd hos meg?

4. Derfor skal du tale til dem og si: Så sier Herren Gud: Det kan hende at en mann av Israels ætt gir rom for avgudene i sitt hjerte og vender sitt sinn mot det som får ham til å falle i synd. Kommer han så til profeten, vil jeg, Herren, selv gi ham svar fordi han har så mange guder.

5. Jeg vil gripe Israels ætt om hjertet, fordi de har vendt seg bort fra meg for å dyrke alle sine avguder.

6. Derfor skal du si til Israels ætt: Så sier Herren Gud: Vend om! Vend dere bort fra avgudene og fra all den andre styggedommen deres.

7. For hver mann av Israels ætt og hver innflytter i Israel som skiller seg fra meg og gir rom for avgudene i sitt hjerte, hver den som vender sitt sinn mot det som får ham til å falle i synd, og så kommer til profeten for å søke råd hos meg, ham vil jeg, Herren, selv gi svar.

8. Den mannen vil jeg vende meg imot og gjøre til et tegn og et ordtak. Jeg vil utrydde ham av mitt folk. Da skal dere sanne at jeg er Herren.

9. Hvis da profeten lar seg lokke til å si et ord, da er det jeg, Herren, som har lokket profeten. Jeg vil rette hånden imot ham og utrydde ham av mitt folk Israel.

10. De må begge bære skylden, både profeten og han som spør.

11. Så skal Israels ætt ikke lenger fare vill og gå bort fra meg og ikke lenger gjøre seg uren med alle slags synder. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, lyder ordet fra Herren Gud.

12. Herrens ord kom til meg, og det lød så:

13. Menneske, når et land synder mot meg og bærer seg troløst at, da retter jeg hånden imot det og bryter i stykker brødstaven for det. Jeg sender hunger i landet og rydder ut både folk og fe.

14. Om disse tre menn, Noah, Daniel og Job, var der, kunne de med sin rettferd bare berge sitt eget liv, sier Herren Gud.

15. Hvis jeg lot villdyr fare igjennom landet, og de gjorde det folketomt, så det ble til en ørken der ingen ferdes av frykt for villdyrene,

16. så kunne disse tre menn, om de var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – verken berge sønner eller døtre. De kunne bare bli berget selv, men landet ville bli til en ørken.

17. Eller hvis jeg sendte sverd mot landet og sa: «Sverd, dra igjennom landet og utrydd både folk og fe»,

18. da kunne disse tre menn, om de var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – verken berge sønner eller døtre. De ville bare bli berget selv.

19. Eller hvis jeg sendte pest i landet og lot min harme gå ut over det, så jeg drepte og utryddet både folk og fe,

20. da kunne Noah, Daniel og Job, om de var der – så sant jeg lever, sier Herren Gud – verken berge sønn eller datter. Ved sin rettferd kunne de bare berge sitt eget liv.

21. Ja, så sier Herren Gud: Når jeg sender mine fire harde straffer, sverd, hunger, villdyr og pest, mot Jerusalem for å utrydde både folk og fe i byen,

22. da skal en rest slippe unna og ta med seg sønner og døtre. Når de så kommer ut til dere, og dere får se hvordan de ferdes, og hva de gjør, da skal dere finne trøst etter ulykken som jeg førte over Jerusalem, etter alt det onde jeg lot komme over byen.

23. Og de skal trøste dere, når dere ser hvordan de ferdes, og hva de gjør. Da skal dere skjønne at det ikke er uten grunn jeg har gjort alt dette mot byen, lyder ordet fra Herren Gud.