Profeten Esekiel 14 NB

1. Det kom til meg noen av Israels eldste, og de satte seg foran meg.

2. Da kom Herrens ord til meg, og det lød så:

3. Menneskesønn! Disse mennene har gitt sine motbydelige avguder rom i sitt hjerte. Og det som for dem er en fristelse til synd, har de satt for sine øyne. Skulle jeg la meg spørre av dem?

4. Tal derfor med dem og si til dem: Så sier Herren Herren: Hver den av Israels hus som gir sine motbydelige avguder rom i sitt hjerte og setter det som er ham en fristelse til synd, for sine øyne, og så kommer til profeten, ham vil jeg, Herren, selv svare for hans mange motbydelige avguders skyld.

5. Jeg vil gripe Israels hus i deres hjerte, fordi de alle har veket bort fra meg med sine motbydelige avguder.

6. Si derfor til Israels hus: Så sier Herren Herren: Vend om og vend dere bort fra alle deres vemmelige avguder og vend deres åsyn bort fra alle deres motbydeligheter!

7. For hver den av Israels hus og av de fremmede som bor i Israel, som skiller seg fra meg og gir sine motbydelige avguder rom i sitt hjerte og setter det som er ham en fristelse til synd, for sine øyne, og så kommer til profeten for å spørre meg - ham vil jeg, Herren, selv svare på min vis.

8. Jeg vil sette mitt åsyn mot den mannen og ødelegge ham, så han blir til et tegn og til et ordspråk. Jeg vil utrydde ham av mitt folk. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.

9. Om profeten lar seg lokke og taler et ord, da er det jeg, Herren, som har lokket denne profeten, og jeg vil rekke ut min hånd mot ham og utslette ham fra mitt folk Israel.

10. De skal lide for sin misgjerning. Som det er med spørrerens misgjerning, så skal det være med profetens misgjerning,

11. for at Israels hus ikke mer skal forville seg bort fra meg og ikke mer gjøre seg uren med alle sine overtredelser. Men de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Herren.

12. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:

13. Menneskesønn! Når et land synder mot meg og gjør seg skyldig i troløshet, og jeg rekker ut min hånd mot det og bryter i stykker brødets stav for det og sender hungersnød over det og utrydder både folk og fe av det,

14. og selv om da disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var der i landet, da skulle de ved sin rettferdighet bare kunne berge sitt eget liv, sier Herren Herren.

15. Om jeg lot ville dyr fare gjennom landet, og de gjorde det folketomt, og det ble til en ørken, så ingen kunne dra gjennom det på grunn av de ville dyrene,

16. da skulle, så sant jeg lever, sier Herren Herren, disse tre mennene, om de var der, verken kunne berge sønner eller døtre. Bare de selv skulle bli berget, men landet skulle bli en ørken.

17. Eller om jeg lot sverd komme over dette landet og sa: Sverd skal fare gjennom landet! - og jeg utryddet både folk og fe av det,

18. og disse tre mennene var der i landet, da skulle de, så sant jeg lever, sier Herren Herren, ikke kunne berge sønner eller døtre, bare de selv skulle bli berget.

19. Eller om jeg sendte pest i dette landet, og utøste min harme over det med blod for å utrydde både folk og fe av det,

20. og Noah, Daniel og Job var der i landet, da skulle de, så sant jeg lever, sier Herren Herren, verken kunne berge sønn eller datter. Bare sitt eget liv skulle de berge ved sin rettferdighet.

21. For så sier Herren Herren: Hvor mye mer når jeg sender mine fire onde straffedommer: sverd, hungersnød, ville dyr og pest, over Jerusalem for å utrydde både folk og fe!

22. Likevel skal noen unnkomme og bli igjen der, noen sønner og døtre, som blir bortført. De skal komme ut til dere, og dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet etter den ulykke jeg lot komme over Jerusalem, etter alt det jeg lot komme over byen.

23. De skal trøste dere når dere ser deres ferd og deres gjerninger. Og dere skal kjenne at jeg ikke uten årsak har gjort noe av alt det jeg har gjort mot byen, sier Herren Herren.