Profeten Esekiel 16 N11BM
1. Herrens ord kom til meg:
2. Menneske, tal til Jerusalem om alt det avskyelige hos henne!
3. Du skal si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Du stammer fra kanaaneernes land, der ble du født. Din far var amoritt og din mor hetitt.
4. Ved din fødsel, den dagen du ble født, ble ikke navlestrengen kuttet. Du ble ikke vasket ren med vann, ikke gnidd med salt og ikke svøpt.
5. Ingen viste deg medfølelse, ikke en eneste av disse tingene gjorde de mot deg av medlidenhet. Du ble slengt ut på marken fordi de fikk motvilje mot deg den dagen du ble født.
6. Da gikk jeg forbi og så deg der du lå og sprellet i blod. Og jeg sa: «Du som ligger i ditt eget blod, lev.» Jeg sa: «Du som ligger i ditt eget blod, lev!»
7. Jeg gjorde deg tallrik som blomstene på marken. Og du vokste og ble stor, du ble strålende vakker. Brystene ble faste, og håret vokste. Men du var naken og avkledd.
8. Da jeg gikk forbi, fikk jeg se at din tid var kommet, tiden for å elske. Så bredte jeg fliken av kappen min over deg og skjulte din nakne kropp. Jeg sverget deg troskap, inngikk pakt med deg, og du ble min, sier Herren Gud.
9. Jeg vasket deg med vann, skylte blodet av deg og salvet deg med olje.
10. Så kledde jeg deg i fargerike klær, tok på deg sandaler av fint skinn, bandt lin om hodet ditt og svøpte deg i silke.
11. Jeg pyntet deg med smykker, ga deg armbånd rundt hånden og kjede om halsen.
12. Jeg ga deg nesering og øreringer og en vakker krone på hodet.
13. Så pyntet du deg med gull og sølv og kledde deg i lin, silke og fargerike klær. Du fikk fint mel, honning og olje til mat. Du ble strålende vakker, du var verdig til å være dronning.
14. Det gikk rykte blant folkene om din skjønnhet, for den ble fullendt av den prakten jeg ga deg, sier Herren Gud.
15. Men du stolte på din skjønnhet, du drev hor på ditt rykte. Du bød deg fram som hore til enhver som kom forbi, og han fikk deg.
16. Du tok noen av klærne dine for å gjøre offerhaugene fargerike. Der drev du hor, slik det aldri må skje.
17. Du tok smykkene av sølv og gull som jeg hadde gitt deg, og laget deg mannlige gudebilder, som du drev hor med.
18. Du tok dine fargerike klær og dekket dem med, og min olje og røkelse satte du fram for dem.
19. Brødet som jeg hadde gitt deg, det fine melet, oljen og honningen som du hadde fått å spise, satte du fram for dem til vellukt, sier Herren Gud.
20. Sønnene og døtrene som du hadde født, og som tilhørte meg, tok du og ofret til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor,
21. siden du også slaktet sønnene mine og ga dem fra deg når du lot dem gå gjennom ilden?
22. Når du gjorde alt dette avskyelige og drev hor, husket du ikke din ungdoms dager da du var naken og avkledd og lå og sprellet i blod.
23. Så, etter at du hadde gjort så mye ondt – ve, ve deg! sier Herren Gud –
24. bygde du deg en forhøyning og laget deg en haug i alle gater.
25. I alle veikryss bygde du deg en haug. Der forvandlet du skjønnheten din til noe avskyelig. Du skrevet med beina for hver mann som kom forbi, mer og mer drev du hor.
26. Du drev hor med dine naboer egypterne, som har kraftig lem, og med alt ditt horeri gjorde du meg rasende.
27. Da rakte jeg hånden ut mot deg og tok tilbake det du skulle ha. Jeg overga deg til filisterdøtrenes vilje, de som hater deg og blir krenket av ditt skamløse liv.
28. Så drev du hor med assyrerne, for du hadde ikke fått nok. Ja, selv da fikk du ikke nok.
29. Og du fortsatte med ditt horeri, helt til kremmerlandet Kaldea. Men heller ikke da fikk du nok.
30. Hvor sykt hjertet ditt er, sier Herren Gud. At du kunne gjøre alt dette og oppføre deg som en frekk hore!
31. Du bygde en forhøyning i hvert veikryss og laget en haug i alle gater. Men du var ikke som andre horer, for du avslo horepenger.
32. En kvinne som bryter ekteskapet, tar fremmede menn i stedet for sin ektemann.
33. Andre horer får gaver, men du ga lønn til alle dine elskere. Du bestakk dem for at de skulle komme fra alle kanter så du kunne drive hor.
34. Når du drev hor, var du ulik andre kvinner. Det var ingen som ville ha deg, du fikk ikke horepenger, men du ga. Så bakvendt var det med deg.
35. Derfor, du hore, hør Herrens ord!
36. Så sier Herren Gud: Fordi du sløste med dine kobbermynter og viste din nakenhet når du drev hor med dine elskere, alle dine avskyelige avguder, og fordi du ga dem dine barns blod,
37. vil jeg nå samle alle dine elskere som hadde glede av deg, både dem du elsket og dem du hatet. Jeg samler dem rundt deg fra alle kanter og viser din nakne kropp for dem, de skal se deg helt naken.
38. Jeg dømmer deg til å bli straffet for ekteskapsbrudd og drap, jeg rammer deg med blod i harme og sjalusi.
39. Jeg overgir deg i elskernes hender, og de skal bryte ned din forhøyning og ødelegge dine hauger. De river av deg klærne, tar dine fine smykker og lar deg ligge der naken og avkledd.
40. Så reiser de opp en flokk mot deg, steiner deg og hugger deg ned med sverd.
41. De brenner ned husene dine og holder dom over deg for øynene på mange kvinner. Slik gjør jeg ende på ditt horeri, så du ikke lenger kan gi horepenger.
42. Så bruker jeg opp min harme på deg, min sjalusi viker fra deg, jeg tier og er ikke lenger sint.
43. Fordi du glemte din ungdomstid og terget meg med alt dette, skal jeg la gjerningene dine komme over ditt eget hode, sier Herren Gud. Har du ikke også gjort andre skammelige ting i tillegg til alt det avskyelige?
44. Se, alle som bruker ordtak, skal bruke dette ordtaket om deg: «Som mor, så datter.»
45. Du er datter av din mor, som ikke brydde seg om mann og barn. Og du er søster av dine søstre, som ikke brydde seg om mennene og barna sine. Moren deres var hetitt og faren amoritt.
46. Din storesøster er Samaria, som bor med døtrene sine til venstre for deg. Og din lillesøster er Sodoma, som bor med døtrene sine til høyre for deg.
47. Ikke bare vandret du på deres veier og gjorde de samme avskyelige tingene, etter kort tid handlet du på alle vis verre enn de.
48. Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Din søster Sodoma og døtrene hennes gjorde slett ikke som du og døtrene dine.
49. Se, dette er synden som din søster Sodoma gjorde seg skyldig i: hovmod. Hun og døtrene hennes hadde nok mat, ro og trygghet. Men hun ga ikke de hjelpeløse og fattige en håndsrekning.
50. Hovmodige var de og gjorde slikt som jeg har avsky for. Men da jeg så det, drev jeg dem bort.
51. Samaria har ikke syndet halvparten så mye som du. Du har handlet mer avskyelig enn søstrene dine, og med alt det avskyelige har du vist at de er mer rettferdige enn du.
52. Så må du også ta vanæren på deg, du som ved dine egne synder har talt dine søstres sak. Fordi du har gjort verre ting enn de, er de mer rettferdige enn du. Så skam deg da og bær din vanære, du som har vist at dine søstre er mer rettferdige.
53. Jeg vender skjebnen for Sodoma og døtrene hennes og for Samaria og døtrene hennes. Og samtidig vender jeg skjebnen for deg.
54. Slik skal du bære din vanære og skamme deg over alt det du har gjort, til trøst for dem.
55. Din søster Sodoma og døtrene hennes skal få det som før, Samaria og døtrene hennes skal få det som før, og du og døtrene dine skal få det som før.
56. Satte ikke du ut dårlig rykte om din søster Sodoma i den tiden du var hovmodig?
57. Det var før din ondskap ble avdekket. På den tiden var du til spott for arameerdøtrene og alle der omkring, for filisterdøtrene som hånte deg på alle kanter.
58. Alt det skamløse og avskyelige hos deg må du bære selv, sier Herren.
59. For så sier Herren Gud: Jeg gjør med deg som du gjorde selv da du foraktet forbannelsen og brøt pakten.
60. Men jeg vil huske pakten jeg sluttet med deg da du var ung, og opprette en evig pakt med deg.
61. Du skal huske hva du gjorde, og skamme deg når jeg tar søstrene dine, både de som er eldre enn du, og de som er yngre, og gjør dem til dine døtre, enda de ikke er i pakt med deg.
62. Når jeg oppretter min pakt med deg, da skal du kjenne at jeg er Herren.
63. Så skal du huske det og skamme deg, du skal aldri mer åpne munnen av skam, når jeg tilgir deg alt du har gjort, sier Herren Gud.